Bokmålsordboka
triumvir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en triumvir | triumviren | triumvirer | triumvirene |
Opphav
fra latin, av tres ‘tre’ og vir ‘mann’Betydning og bruk
medlem av et triumvirat (1)