Bokmålsordboka
triumvirat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et triumvirat | triumviratet | triumvirattriumvirater | triumviratatriumviratene |
Opphav
fra latin av tres ‘tre’ og vir ‘mann’, egentlig ‘tremannsråd’Betydning og bruk
- gruppe på tre (innflytelsesrike) personer
- i oldtidens Roma: betegnelse på administrative råd (4, 3) av tre menn;regjerende gruppe på tre politikere