Bokmålsordboka
triangel 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et triangel | triangelet | triangeltriangler | trianglatrianglene |
Opphav
fra latin av tri- og angulus ‘hjørne’Betydning og bruk
- slaginstrument som består av en metallstang formet som en likesidet trekant