Nynorskordboka
triumvir
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein triumvir | triumviren | triumvirar | triumvirane |
Opphav
latin genitiv av tres ‘tre (II)’ og av vir ‘mann’Tyding og bruk
- medlem av ei gruppe på tre personar;tremannsråd
- i det gamle Roma: medlem av eit triumvirat (2)