Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
271 treff
Bokmålsordboka
131
oppslagsord
tau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tog
Betydning og bruk
reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
binde noe fast med tau
;
han holder seg fast i tauet
som etterledd i ord som
hampetau
slepetau
Faste uttrykk
hoppe tau
hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside
taue
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
tow
Betydning og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
,
særlig
skip eller biler
Eksempel
bilen måtte
taues
fra ulykkesstedet
;
Kystvakten tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue inn
(1)
politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
taue inn
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av
bergingsbil
eller lignende
;
taue bort
kommunen må taue inn biler uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
anholde
(1)
,
pågripe
de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside
snor
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje fra
lavtysk
Betydning og bruk
tynt tau
eller
tykk tråd
;
snøre, line, streng
Eksempel
en uniform med gylne
snorer
som etterledd i ord som
gullsnor
klessnor
loddsnor
Faste uttrykk
dra/trekke i snora
løse ut vannstrømmen i et vannklosett
;
skylle ned
(3)
som perler på en snor
på rekke og rad
;
slag i slag
høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside
ters
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
teer
(
t
)
s
Betydning og bruk
liten trekloss som brukes som stopper i
øyet
(
1
I)
på et tau
eller
til å utvide et slikt øye
Artikkelside
surre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
binde fast med tau
eller lignende
;
vikle
(1)
,
vinde
(
2
II
, 1)
Eksempel
surre
noe på biltaket
;
dekkslasten måtte
surres
;
surre et skjerf rundt halsen
binde sammen
Eksempel
pakken var dårlig
surret
Artikkelside
taubane
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bane der tau
eller
vaier både bærer og trekker lasten
;
jamfør
løypestreng
og
skitrekk
Artikkelside
rokkesnor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tynt tau som går rundt hjulet og trinsene på en
rokk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
slepetau
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tau eller trosse som noe slepes i
;
sleper
(2)
Artikkelside
uthaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tau
eller lignende
som et seil hales ut (langs med bom
eller lignende
)
Artikkelside
hive
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
heave
;
samme opprinnelse som
heve
Betydning og bruk
løfte, heve, hale (med tau, vaier
eller lignende
)
Eksempel
hive
anker
;
hive
opp en båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
3
III
, 5)
Eksempel
skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
kaste
(
2
II
, 2)
,
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
noe ut gjennom vinduet
;
hive
seg ut i noe
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Eksempel
hive
mat
puste inn med sterke, hørlige åndedrag
;
stønne, gispe
brukt som adjektiv
hivende pust
Faste uttrykk
hive etter pusten/været
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
løperne hev etter været da de kom i mål
;
hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
hive på seg
kle på seg i en fart
hun hev på seg klærne
;
han hiver på seg frakken
hive seg på
ta del i en trend
mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
benytte transportmiddel
hive seg på sykkelen
;
det var bare å hive seg på flyet
hive seg rundt
gå i gang
;
få opp farten
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
tau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tog
Tyding og bruk
reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
binde noko fast med tau
;
han held seg fast i tauet
som etterledd i ord som
hampetau
hoppetau
Faste uttrykk
hoppe tau
hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad
;
Kystvakta tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue inn
(1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
kommunen må taue inn bilar uten skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
snor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
Tyding og bruk
tynt tau
eller
tjukk tråd
;
snøre, line, streng
Døme
snorene på uniforma
som etterledd i ord som
gullsnor
klessnor
loddsnor
Faste uttrykk
dra/trekkje i snora
løyse ut vasstraumen i vassklosett
;
skylje ned
(3)
som perler på ei snor
på rekkje og rad
;
slag i slag
høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
ters
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
teer
(
t
)
s
Tyding og bruk
liten trekloss brukt som stoppar i
auget
(
1
I)
på eit tau eller til vide ut eit slikt auge
Artikkelside
surre
2
II
surra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
binde fast med tau
eller liknande
;
vikle
(
1
I
, 1)
,
vinde
(
2
II
, 1)
Døme
surre fast noko
;
dekkslasta måtte surrast
;
surre eit handklede rundt kroppen
binde saman
Døme
pakka var dårleg surra
Artikkelside
tauende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ende av eit tau
;
tamp
(1)
kort stykke (laust) tau
Artikkelside
rokkesnor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynt tau som går om hjulet og trinsene på ein
rokk
(
1
I
, 1)
Artikkelside
slepetau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tau eller trosse som ein sleper noko i
;
slepar
(2)
Artikkelside
uthalar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
nederlandsk
Tyding og bruk
tau
eller liknande
som eit segl blir halt ut med (langs ein bom
eller liknande
)
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100