Bokmålsordboka
tau
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tau | tauet | tau | tauatauene |
Opphav
norrønt togBetydning og bruk
- reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
- i sammensetninger som
Eksempel
- hampetau, slepetau
Faste uttrykk
- hoppe taubarnelek og mosjonsøvelse