Nynorskordboka
taue
taua
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tauaå taue | tauar | taua | har taua | tau!taua!taue! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| taua + substantiv | taua + substantiv | den/det taua + substantiv | taua + substantiv | tauande |
Opphav
engelsk towTyding og bruk
buksere, slepe (til dømes båt, bil) med hjelp av kabel, trosse og liknande
Døme
- bilen vart taua bort