Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 277 oppslagsord

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende;
fast, jevn;
stendig, stø (3, 1)
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
vanlig (1);
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos noen;
- han kom med stadige gjentakelser
som ikke endrer seg;
konstant, vedvarende
Eksempel
- gå i en stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
ofte, jevnt
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

stadig vekk
1. jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
2. fremdeles, ennå
  jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen

Artikkelside

tute ørene fulle med

Betydning og bruk

stadig få høre om noe;

Se: tute

Eksempel

mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
vi tutes ørene fulle av formaninger

Artikkelside

tute 2

verb

Betydning og bruk

lage lange, høye lyder
Eksempel
- ulven tuter;
- ugla tutet i tretoppen;
- vinden tuter mellom husene
lage (lange) toner med et musikkinstrument, signalinstrument eller lignende
Eksempel
- tute i hornet;
- bilen tutet på fotgjengeren;
- båten tutet da den la fra kai;
- bilistene tuter utålmodig
gråte kraftig og intenst;
strigråte;
skrike (2, 2), hyle
Eksempel
- hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

tut og kjør
det å gjøre noe hodestups, uten å tenke på konsekvensene;
det å gjøre noe uplanlagt
kampen var tut og kjør;
utbyggingen av bydelen var bare tut og kjør
tute med ulvene
gjøre som de en omgås med gjør
en må tute med de ulvene en er sammen med;
de tutet med de store ulvene
tute ørene fulle med
stadig få høre om noe
mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
vi tutes ørene fulle av formaninger

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

hele tiden

Betydning og bruk

støtt og stadig;

jevnlig, ofte;

Se: hel, tid

Eksempel

han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger

Artikkelside

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

ofte, hyppig, jevnlig

Faste uttrykk

titt og ofte
hele tiden;
stadig vekk (1);
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom

Artikkelside

utviklingsoptimisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

optimistisk tro på en stadig utvikling til det bedre

Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

ubehagelig, plagsom, skadelig;
jamfør vondt
Eksempel
- en vond lukt;
- ha vond samvittighet;
- det var vondt å miste barnet;
- ha stadig vondere i beina;
- et av de vondeste minnene jeg har
- brukt som adverb:
  smake vondt;
  au, det gjør vondt;
  det er ikke vondt ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
- de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
- være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
- en farlig og vond kvinne
- brukt som substantiv:
  kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
- sette vondt på folk

Faste uttrykk

det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

påfallende;
rar, underlig
Eksempel
- et merkelig innfall;
- et merkelig sammentreff;
- denne dagen ble stadig merkeligere;
- du sier de merkeligste ting
- brukt som adverb
  jeg nådde bussen, merkelig nok;
  hun tok det merkelig rolig;
  det er sant, så merkelig det enn kan høres
særegen, interessant
Eksempel
- en merkelig hendelse

Artikkelside

stadig vekk

Betydning og bruk

Se: stadig, vekk

jevnlig, ofte
Eksempel
- hun er stadig vekk på ferie i Syden;
- det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
Eksempel
- jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk

Artikkelside

Nynorskordboka 228 oppslagsord

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

ikkje skiftande;
fast, jamn, stendig stø (3, 1)
Døme
- vêret har vore stadig i haust;
- ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg (1);
hyppig, ofte
Døme
- vere ein stadig gjest i teateret;
- bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg;
konstant, vedhaldande
Døme
- gå i ein stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
jamt, regelbunde
Døme
- han kjem stadig på besøk;
- det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

stadig vekk
1. jamnleg, ofte
  ho er stadig vekk å høyre på radioen;
  det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
2. framleis, enno
  eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion

Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (; jamfør tyte (

Tyding og bruk

lage lange, høge lydar;
ule (2, hyle (2
Døme
- ugla tuta;
- hundane tutar;
- vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
Døme
- tute i hornet;
- bilisten tutar på syklisten;
- toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst;
strigråte;
skrike (2, 2), hyle (2
Døme
- eg er så lei meg at eg kunne tute;
- kva tutar du for?

Faste uttrykk

tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
vi fekk tuta øyra fulle om valet

Artikkelside

heile tida

Tyding og bruk

støtt og stadig;

jamleg, ofte;

Sjå: heil, tid

Døme

vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han

Artikkelside

tidt, titt 2

adverb

Opphav

av tid (

Tyding og bruk

ofte, hyppig, jamt

Døme

tidt eg minnest

Faste uttrykk

tidt og ofte
heile tida;
stadig vekk (1);
støtt og stadig
han kjem tidt og ofte innom

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

stendig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk; av stand (

Tyding og bruk

stadig (1)

Døme

eit stendig mas

brukt som adverb:
- støtt og stendig;
- stendig fleire

Artikkelside

utviklingsoptimisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

optimistisk tru på ei stadig utvikling til det betre

Artikkelside

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

utan humpar og søkk;
slett, flat
Døme
- ei jamn overflate;
- ein jamn kant;
- vegen er jamn og fin;
- eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
likt fordelt eller like tjukk overalt
Døme
- leggje på eit jamt lag med sand;
- ein jamn tråd
- brukt som adverb
  så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
- bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
vedvarande, ubroten;
regelviss
Døme
- jamn vind;
- halde jamn fart;
- regne jamt;
- det jamne slitet;
- ei jamn utvikling;
- med jamne mellomrom
like eins;
like stor, sterk, gjæv eller liknande
Døme
- dei er jamne i styrke;
- dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg;
middels;
enkel (3)
Døme
- den jamne levemåten;
- det var jamne folk;
- dei kom frå jamne kår
brukt som adverb: akkurat (1)
Døme
- det blir 500 kr jamt
brukt som adverb: ofte, alltid
Døme
- jamt er det slik

Faste uttrykk

den jamne mann og kvinne
vanlege folk;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne

Artikkelside

vekslande

adjektiv

Tyding og bruk

som (stadig) vekslar eller skiftar;

ustadig

Døme

vekslande vêr;
han har vekslande hell med salet

Artikkelside

veksle på/om

Tyding og bruk

stadig byte på;

Sjå: veksle

Døme

dei veksla på å vere den beste i klassa;
dei vekslar om å ha ordet

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 277 oppslagsord

stadig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tute ørene fulle med

Betydning og bruk

Eksempel

tute 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hele tiden

Betydning og bruk

Eksempel

titt 2II

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

utviklingsoptimisme

Betydning og bruk

vond

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

merkelig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stadig vekk

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 228 oppslagsord

stadig

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

tute 2II

tuta

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

heile tida

Tyding og bruk

Døme

tidt, titt 2II

Opphav

Tyding og bruk

tute 2

titt 2

tute 2

tidt, titt 2

tid 1