Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 270 oppslagsord

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende;
fast, jevn;
stendig, stø (3, 1)
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
vanlig (1);
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos noen;
- han kom med stadige gjentakelser
som ikke endrer seg;
konstant, vedvarende
Eksempel
- gå i en stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
ofte, jevnt
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

stadig vekk
- jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
- fremdeles, ennå
  jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen

Artikkelside

tinging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tinge (1) noe;
bestilling (2)
Eksempel
- tinging av time hos frisøren;
- hotellet mottar stadig nye tinginger
det å tinge (2);
forhandling (1)
Eksempel
- tinging med opposisjonen

Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

mer enn én;
mange, en hel del;
noen
Eksempel
- det har hendt flere ganger;
- flere av dem kom tilbake;
- i flere år;
- spille flere instrumenter
ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
mer tallrik
Eksempel
- få flere enn seks millioner stemmer;
- flere enn jeg reagerer på dette
som kommer i tillegg;
enda noen;
enda mer
Eksempel
- jeg trenger flere ark
- brukt som substantiv:
  stadig flere bruker sykkel;
  flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

med flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet mfl.
sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
og flere
og flere andre som ikke er nevnt med navn;
forkortet ofl.
verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

Artikkelside

trø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troð

Betydning og bruk

stadig tråkking

Eksempel

gresset tåler ikke trø

Artikkelside

telefonavlytting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hemmelig avlytting av telefonsamtale ved hjelp av elektronisk utstyr

Eksempel

politiet bruker stadig mer telefonavlytting i etterforskningen

Artikkelside

slå om seg med

Betydning og bruk

stadig bruke mye av noe;

strø om seg med;

Se: slå

Eksempel

slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ha kraftig virkning
Eksempel
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
retten har slått fast at forklaringen er troverdig
slå feil
mislykkes
analysen har slått feil
slå fra seg
- forsvare seg
  laget kan virkelig slå fra seg
- slutte å tenke på
  den tanken kan du bare slå fra deg
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
  lynet slo ned i hytta
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
- straffe;
  bekjempe
  politiet slår ned på kriminalitet
- redusere
  vi måtte slå ned på utgiftene
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- åpne
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg;
  slå seg fordervet
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsiden
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet
- om dør, vindu og lignende: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

trekke ned

Betydning og bruk

utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;

trekke opp (4);

Se: trekke

Eksempel

ungene glemmer stadig vekk å trekke ned

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

føre fra et sted til et annet;
hale (2, dra (1)
Eksempel
- trekke noen inntil seg;
- trekke for gardinene;
- hesten trakk en vogn etter seg;
- turistene trekker på store kofferter;
- han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
- trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
- folkene trakk inn i huset;
- fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
- når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekke (1)
Eksempel
- trekke pusten;
- naturen trekker turister;
- støvlene trekker vann;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
- trekke kølapp;
- trekke kort fra bunken;
- trekke kniv
dra med seg;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
- prøve å trekke med seg flere;
- bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
- trekke en rask konklusjon;
- trekke en grense mellom jobb og privatliv;
- trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde;
skrote (2)
Eksempel
- trekke tilbake en tillatelse;
- partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
- trekke om hvem som vinner;
- bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker;
dra på det
Eksempel
- trekke lenge på noe;
- han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av;
utnytte (1);
jamfør trekke/dra veksler på
Eksempel
- vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
- trekke en kopp kaffe;
- pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse;
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt
dra i flokk;
migrere
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om;
nevne (2), påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
trekke opp (4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy trekk (2, 8) på
trekke om sofaen
trekke opp
- stramme fjæren i en mekanisme
  trekke opp klokka
- endre seg til det verre
  det trekker opp til uvær
- åpne flaske med en opptrekker
  trekke opp en flaske italiensk vin
- utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
  trekke opp (4)
  husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt;
krype sammen, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

trefning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av treffe

Betydning og bruk

sammenstøt eller mindre kamp mellom stridende

Eksempel

det kom stadig til trefninger langs grensen

Artikkelside

Nynorskordboka 223 oppslagsord

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

ikkje skiftande;
fast, jamn, stendig stø (3, 1)
Døme
- vêret har vore stadig i haust;
- ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg (1);
hyppig, ofte
Døme
- vere ein stadig gjest i teateret;
- bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg;
konstant, vedhaldande
Døme
- gå i ein stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
jamt, regelbunde
Døme
- han kjem stadig på besøk;
- det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

stadig vekk
- jamnleg, ofte
  ho er stadig vekk å høyre på radioen;
  det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
- framleis, enno
  eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion

Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

meir enn éin;
mange, ein heil del;
nokre
Døme
- spørsmålet har fleire sider;
- kunne fleire språk;
- hende fleire gonger;
- i fleire år;
- fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
meir talrik
Døme
- fleire kvinner enn menn;
- fleire bøker enn eg har råd til;
- dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg;
enda nokre;
enda meir
Døme
- fleire enn eg;
- få fleire ark!
- brukt som substantiv
  somme klappa og fleire jubla;
  stadig fleire meiner dette;
  fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

Artikkelside

trø 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troð

Tyding og bruk

stadig trakking

Døme

graset toler ikkje trø;
det blir mykje trakk og trø

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
  klubben slo frå seg i finalen
- gje opp tanken på
  dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
  lynet slo ned i nærleiken
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
- straffe;
  kjempe mot
  skulen slo hardt ned på mobbing
- redusere
  sjåføren slo ned på farten
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- opne
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
  slå opp i ordboka
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjere slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka
- om dør, vindauge og liknande: svinge utover
  dører som slår ut

Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
Døme
- knyte sløyfer;
- ha sløyfe i håret;
- ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
- hesten fekk kvit sløyfe på sjået
- - hårsløyfe
  - silkesløyfe
  - tversoversløyfe
bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
Døme
- løypene gjekk i sløyfer;
- kablane ligg i sløyfer i golvet
lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
- - trikkesløyfe
stadig gjentaking av film- eller lydklipp
Døme
- spele opptaket i sløyfe
tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- gå til fots;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- kome gåande;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- gå av seg skoa;
- gå ein beinveg;
- gå ein tur;
- gå seg ein tur;
- gå to steg fram;
- gå ærend;
- gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
- dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
- slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
- bli sjøsett
- gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
- vise seg etter døden
gå imot
- gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn
- om blad, avis: slutte å kome ut
- om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
- ta (nærmare) for seg
- samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
- bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
- (om person) stryke med;
  døy
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
- auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
- gje full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
- rakne
  gå opp i saumane
- smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
- ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
- gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
- få som resultat
  gå på tap
- vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
- ha følgje
- høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
- setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
- bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
- (om person) døy
gå tilbake
- minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
- falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
- vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
- halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
- gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
- få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut
- ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
- dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet;
stryke med;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
- ikkje la seg gjere
- ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
- ikkje hindre;
  gje lov til
  dei let han gå
- det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (; same opphav som ferd

Tyding og bruk

hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
hurtigheit
Døme
- farten på bilen;
- farten aukar;
- ha god fart;
- setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle;
gang
Døme
- toget er i fart;
- ta fart og hoppe;
- eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
- - fraktfart
  - gjennomfart
  - langfart
  - luftfart
  - skipsfart
høgt tempo;
fres, driv, hast, liv
Døme
- få fart på noko;
- ei jente med fart i;
- ikkje kunne svare i farten;
- ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort;
hurtig
bilen kom i full fart;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
- vere på reise
  når du er på farten, er lydbok flott
- vere i aktivitet
  han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

Artikkelside

lydar

substantiv hankjønn

Opphav

av lyde (

Tyding og bruk

person som lyder;

tilhøyrar, lyttar

Døme

NRK fekk mange brev frå lydarane etter programmet;
podden får stadig fleire lydarar

Artikkelside

heile tida

Tyding og bruk

støtt og stadig;

alltid;

Sjå: heil, tid

Døme

vi vart avbrotne heile tida

Artikkelside

stadig vekk

Tyding og bruk

Sjå: stadig, vekk

jamnleg, ofte
Døme
- ho er stadig vekk å høyre på radioen;
- det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
Døme
- eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

Artikkelside

Side 1 av 27

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 270 oppslagsord

stadig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tinging

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

flere, fler

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trø 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

telefonavlytting

Betydning og bruk

Eksempel

slå om seg med

Betydning og bruk

Eksempel

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trekke ned

Betydning og bruk

Eksempel

trekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trefning

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 223 oppslagsord

stadig

Opphav

Tyding og bruk

trø 2

slå 2

trø 2

slå 2

sløyfe 1

gå 1