Nynorskordboka
tempus
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tempus | tempuset | tempus | tempusa |
Opphav
latin ‘tid’Tyding og bruk
i språkvitskap: kategori, oftast knytt til verbet, som uttrykkjer korleis verbalhandlinga står i høve til ytringsaugneblinken (før, samtidig eller etter);
grammatisk tid