Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
stønad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stø
(
4
IV)
Betydning og bruk
understøttelse
Eksempel
få
stønad
fra det offentlige
;
søke om
stønad
;
forsørger
stønad
Artikkelside
ytelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
yte
(
2
II)
Betydning og bruk
bidrag
(1)
,
stønad
Eksempel
ytelser fra folketrygden
innsats
(4)
,
prestasjon
Eksempel
optimal ytelse av idrettsutøverne
kapasitet
(1)
Eksempel
vinterdekk med god ytelse på snø og is
Artikkelside
yrkesskadetrygd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trygdeordning som gir stønad ved
yrkesskade
Artikkelside
understøttelse
substantiv
hankjønn
understøtting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
understøtte
(2)
;
(økonomisk) hjelp, stønad
Eksempel
motta offentlig understøttelse
Artikkelside
naver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nave
Betydning og bruk
brukt nedsettende om person som lever på trygd eller sosial stønad
Artikkelside
nave
verb
Vis bøyning
Opphav
av
navnet
på den offentlige etaten Nav, opprinnelig forkorting for
Ny arbeids- og velferdsforvaltning
Betydning og bruk
brukt nedsettende om å leve på trygd eller sosial stønad
Artikkelside
behovsprøvd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
behovsprøve
Betydning og bruk
prøvd, kontrollert mot en gjennomgang av
behov
Eksempel
en behovsprøvd stønad
;
behovsprøvd fri rettshjelp
;
behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger
Artikkelside
arbeidsløshetstrygd
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
økonomisk
stønad
til personer uten lønnet
arbeid
Artikkelside
fattigkasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: offentlig stønad til fattige
Eksempel
komme på fattigkassa
Artikkelside
hjelpestønad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stønad fra folketrygden til uføre for utgifter til tilsyn, pleie
eller
hjelp i huset
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
stønad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stø
(
4
IV)
vederlagsfri yting
;
(penge)hjelp
;
tilskot
Døme
bustønad
;
statsstønad
;
søkje om stønad
;
få stønad frå det offentlege
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
3
III)
Tyding og bruk
stø
(
2
II)
minnesmerke
;
monument
,
statue
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om noko(n)
;
stiv som ei
støtte
–
heilt urørleg
òg i sms som
gravstøtte
minnestøtte
hjelp
;
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
medhald
,
tilslutnad
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
stønad
Artikkelside
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside
hjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjǫlp
Tyding og bruk
det å hjelpe
;
noko som hjelper
;
berging
(1)
;
stønad
(2)
,
medverknad
;
gagn
;
råd
(
1
I
, 2)
Døme
rope på hjelp
;
få hjelp
;
søkje hjelp
;
gje hjelp
;
sende hjelp
;
hente hjelp
;
takk for hjelpa
;
ta natta til hjelp
;
det er inga hjelp i det
arbeidsfolk
,
medhjelpar
,
assistent
(1)
Døme
ha lite hjelp på garden
som etterledd i ord som
arbeidshjelp
hushjelp
Faste uttrykk
med hjelp av
takka vere, på grunn av
ved eiga hjelp
ved å bruke
;
med eiga kraft
;
på eiga hand
dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att
;
ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
ved hjelp av
takka vere, på grunn av
;
ved å bruke
;
forkorta
vha.
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
gehør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘høyrsel’
Tyding og bruk
evne til å oppfatte og gje att musikk
Døme
ha gehør
;
spele etter gehør
stønad
(2)
,
forståing
(2)
,
respons
Døme
få gehør for framlegget
Faste uttrykk
absolutt gehør
det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside
allianse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
-anˊse
eller
-anˊgse
Opphav
frå
fransk
;
av
alliere
Tyding og bruk
samband
(7)
;
avtale om gjensidig stønad
Døme
alliansen mellom Hitler og Mussolini
;
ein allianse mellom bønder og fiskarar
som etterledd i
trippelallianse
valallianse
Artikkelside
pengehjelp
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomisk stønad
Døme
be om pengehjelp
;
få pengehjelp frå banken
Artikkelside
yting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
yte
(
2
II)
Tyding og bruk
tilskot
(1)
,
stønad
(1)
Døme
ytingar frå folketrygda
prestasjon
,
innsats
(4)
Døme
optimal yting på skulen
kapasitet
(1)
Døme
eit musikkanlegg med god yting
skuving
avhending
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100