Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været
    • brukt som adjektiv:
      • et springende foredrag
  3. fyke, sprette
    Eksempel
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst;
    • springe i øynene
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mykje av kriminaliteten spring ut av naud
Artikkelside

på svarte livet

Betydning og bruk

alt en orker;
Se: svart
Eksempel
  • henge i på svarte livet;
  • springe på svarte livet
Artikkelside

for bare livet

Betydning og bruk

av all kraft;
Se: bar
Eksempel
  • springe for bare livet
Artikkelside

springe fram

Betydning og bruk

stikke ut;
vise seg;
Eksempel
  • hvitveisen springer fram om våren
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta;
    • plutselig ble alt svart for meg
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra søsrstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge ut en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • bikkja sprengte to rådyr
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

sprang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. bevegelse når en løper;
    Eksempel
    • legge på sprang;
    • komme i fullt sprang;
    • han satte på sprang ned gata
  2. Eksempel
    • gjøre et sprang fram på gulvet
  3. i overført betydning: brå overgang (4);
    Eksempel
    • nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    være klar for endring
    • de står på spranget fra barndom til voksenliv
  • ta noen på spranget
    innhente noen ved å løpe
  • våge spranget
    driste seg til å sette i gang med noe
    • hun våger spranget og starter opp for seg selv
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg
Artikkelside

resultere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘springe tilbake’

Betydning og bruk

gi som resultat;
ende

Faste uttrykk

  • resultere i
    føre til;
    ende med
    • møtet kan resultere i noe posistivt
Artikkelside

Nynorskordboka 110 oppslagsord

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

spore 4

spora

verb

Opphav

av spore (1

Tyding og bruk

  1. bruke spore (1, 1) på hest for å få han til å springe raskare
    Døme
    • ho sporar hesten
  2. i overført tyding: stimulere, inspirere (1)
    Døme
    • spore nokon til ekstra innsats
Artikkelside

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’; opphavleg frå germansk ‘steg’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (ridande) ilbod, kurer
  2. lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Døme
    • springe stafett;
    • vinne 4 x 100 m stafett
  3. i overført tyding: oppdrag, bodskap eller liknande som blir levert vidare i ubroten rekkje
    Døme
    • den nye boka skal ta stafetten vidare;
    • han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
  4. Døme
    • føre stafetten vidare;
    • miste stafetten
Artikkelside

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut (mellom anna skinn til tørking);
  2. springe hardt, ta lange steg
Artikkelside

tempo

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

grad av snøggleik på rørsle eller verksemd
Døme
  • halde eit høgt tempo;
  • springe i sitt eige tempo;
  • syngje i eit langsamt tempo;
  • setje opp tempoet på arbeidet
Artikkelside

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe
    Døme
    • ho tana etter sauene
    • brukt som adjektiv:
      • hesten flaug i tanande fart
Artikkelside

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

elge

elga

verb

Tyding og bruk

gå eller springe med lange steg som ein elg
Døme
  • ho elga av garde føre dei andre

Faste uttrykk

  • elge seg inn/innpå
    trengje seg innpå, leggje an på
    • boligspekulantane elga seg inn på marknaden;
    • han elgar seg innpå kjendisane
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend til – ha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærend – gå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærend – òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byen – finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

  1. danse vals
  2. gå, springe omkring;
    Døme
    • valse rundt i berre underbuksa
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 11