Bokmålsordboka
sko 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sko | skoen | sko | skoaskoene |
Opphav
norrønt skór, egentlig ‘noe som dekker’Betydning og bruk
- lav fotbekledning, oftest av skinn eller lær
Eksempel
- spasersko, beksømsko, joggesko, tresko, tøysko
- hovbeslag til hest, hestesko
- beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe
Eksempel
- doppsko, bremsesko
Faste uttrykk
- gå skoene av segforgå seg, dumme seg ut
- kjenne hvor skoen trykkervite hvor vanskene ligger
- over en lav skoi store mengder, i fleng