Bokmålsordboka
brun
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| brun | brunt | brune | brune |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| brunere | brunest | bruneste |
Opphav
norrønt brúnn; beslektet med brenne (2Betydning og bruk
- som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
Eksempel
- brun saus;
- ha brunt hår og brune øyne;
- være ute i sola for å bli brun
- preget av nazistisk ideologi;jamfør brunskjorte
Faste uttrykk
- brun kafékafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester