Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
401 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikke kan brukes);
    Eksempel
    • spille melk på duken;
    • de spilte korn på marka
  2. ikke utnytte fullt ut;
    kaste bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møye

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    sørge forgjeves over noe
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

av lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. drive med eller delta i lagspill eller lignende
    Eksempel
    • spille fotball;
    • de spilte mot et utenlandsk lag
  3. delta i spill med kort, terninger eller lignende
    Eksempel
    • spille bridge
  4. satse penger;
    vedde
    Eksempel
    • spille på travbanen;
    • ha noen kroner å spille for
  5. frambringe musikk
    Eksempel
    • de spilte en sonate;
    • gjengen har spilt plater hele kvelden;
    • hun spiller på fiolin;
    • spille i korps
  6. utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
    oppføre
    Eksempel
    • spille revy;
    • spille en rolle godt;
    • teateret spiller nå Peer Gynt
  7. opptre som, te seg som;
    Eksempel
    • spille idiot
  8. om fugl: frambringe paringslyd
    Eksempel
    • orrhanen spiller oppe i åsen

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt
  • spille for galleriet
    opptre falskt og hyklersk for å gjøre andre til lags
  • spille inn
    • ta opp, lage (en film eller lignende)
      • spille inn en plate
    • gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
      • filmen har spilt inn store summer
    • ha noe å si
      • beløpets størrelse vil spille inn;
      • andre hensyn kan spille inn;
      • økonomiske forhold vil spille inn
  • spille med
    være delaktig i;
    ha innvirkning på
    • spille med i et nettverk;
    • politikerne må spille med
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs
  • spille opp
    begynne å spille musikk
    • spille opp til dans
  • spille på lag
    samarbeide
  • spille på mange strenger
    være allsidig
  • spille på noe
    utnytte noe
    • regissøren spiller bevisst på våre forventninger
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • spille ut
    ha utspillet
  • spille ut mot
    sette opp mot (hverandre)
Artikkelside

spille 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brudd’; jamfør spill (1 og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille
    gå tapt ved sløseri eller uaktsomhet
    • ressurser som går til spille;
    • viktige bevis gikk til spille
Artikkelside

whist

substantiv hankjønn

Uttale

vist

Opphav

fra engelsk, trolig av whisk ‘feie, sope (inn stikkene)'

Betydning og bruk

kortspill, oftest for fire personer
Eksempel
  • spille whist;
  • vinne et parti whist
Artikkelside

xylofon

substantiv hankjønn

Uttale

sylofo´n

Opphav

av xylo- og -fon (1

Betydning og bruk

slaginstrument med kromatisk (1) avstemte trestaver som en slår på med små køller av tre eller plast
Eksempel
  • spille xylofon
Artikkelside

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkåver

Opphav

fra engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opprinnelig om hesteveddeløp der en rytter som møtte som den eneste, kunne ri over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

Betydning og bruk

  1. i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
    Eksempel
    • laget vant på walkover
  2. i idrett: det at en deltaker eller et lag avanserer fra en omgang uten å spille fordi turneringen har ulikt antall deltakere
    Eksempel
    • laget har walkover i første runde av cupen
  3. det å bli valgt uten motkandidat
    Eksempel
    • valget ble avgjort på walkover
  4. oppgjør med svært svak motstand
    Eksempel
    • Slovakia i andre runde er ingen walkover;
    • kampen ble en ren walkover der hjemmelaget vant 8–0
Artikkelside

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opprinnelig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge

Betydning og bruk

  1. i lagidrett: kantspiller
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingen;
    • skjære inn fra vingen
  3. underavdeling av en skvadron (1)
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Eksempel
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger

Faste uttrykk

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

tevle

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spille tavl’

Betydning og bruk

delta i tevling;
Eksempel
  • tevle om kongepokalen;
  • være klar for å tevle med de beste i EM
Artikkelside

trump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med trampe (2

Betydning og bruk

  1. egen og tverr person;
    Eksempel
    • han var en skikkelig trump
  2. farge i kortspill som tildeles en større verdi enn de andre fargene;
    Eksempel
    • spille en trump
  3. avgjørende argument eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • ha en trump i bakhånd;
    • opposisjonen satt med trumpen
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikkje kan nyttast);
    Døme
    • spille mjølk;
    • han spilte kaffi på duken;
    • fasanane fann spilt korn og frø på jordet
  2. ikkje nytte fullt ut;
    kaste vekk
    Døme
    • spille tida med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møde

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

spille 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brot’; jamfør spill og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille/spilles
    gå tapt på grunn av sløsing eller aktløyse
    • verdiar som går til spille;
    • vere nøye med at ikkje noko går til spilles
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

drivle

drivla

verb

Opphav

av drive (3

Tyding og bruk

  1. drysse, spille ned
Artikkelside

gå tapt

Tyding og bruk

gå til spille, bli borte;
Sjå: tape
Døme
  • fleire menneskeliv gjekk tapt
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

vibrato 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vibrato (2

Tyding og bruk

det å synge eller spille med små, hurtige vibreringer i tonen
Døme
  • ho song med ein delikat vibrato
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

skræ

verb

Opphav

av lågtysk schraden ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. øyde bort;
    spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  2. sortere ut
    Døme
    • eg skrær ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje skræ orda sine
    seie noko som det er
Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen (2
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • litt etter litt
    litt om gongen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
Artikkelside