Nynorskordboka
spille 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit spille | spillet | spille | spilla |
Opphav
jamfør norrønt friðspilli ‘fredsbrot’; truleg av spille (2Tyding og bruk
i uttrykk
Døme
- gå til spille(s) – gå tapt på grunn av sløsing el. aktløyse