Nynorskordboka
daffe
daffa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å daffaå daffe | daffar | daffa | har daffa | daff!daffa!daffe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
daffa + substantiv | daffa + substantiv | den/det daffa + substantiv | daffa + substantiv | daffande |
Tyding og bruk
gå og slenge eller dra seg
Døme
- du kan ikkje gå og daffe om du vil få opp kondisen