Bokmålsordboka
imitere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å imitere | imiterer | imiterte | har imitert | imiter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
imitert + substantiv | imitert + substantiv | den/det imiterte + substantiv | imiterte + substantiv | imiterende |
Opphav
av latin imitari ‘etterligne’; beslektet med imago (1Betydning og bruk
- etterligne noen;ape etter, herme etter
Eksempel
- være flink til å imitere andre folk
- etterligne noe ekte
Eksempel
- en mur med påmalte felt som imiterer murstein
- brukt som adjektiv
- møbler i imitert skinn