Bokmålsordboka
egentlig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egentlig | egentlig | egentlige | egentlige |
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt eiginigr ‘egen, særlig’; av egen (2Betydning og bruk
- fra begynnelsen;
Eksempel
- i ordets egentlige betydning;
- i det egentlige England
- brukt som adverb
- karneval betyr egentlig ‘farvel til kjøtt’
- brukt som adverb: i virkeligheten;strengt tatt;innerst inne
Eksempel
- det er egentlig for sent;
- egentlig kan jeg ikke fordra henne;
- hva er det egentlig du mener?