Bokmålsordboka
egen 2, eigen
determinativ
entall | flertall | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egen | egen | eget | egne | egne |
eigen | eiga | eige | eigne | eigne |
Opphav
norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2Betydning og bruk
- som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;som en selv hører til;personlig
Eksempel
- mine egne barn;
- vårt eget land;
- til eget bruk;
- det er din egen skyld;
- gjøre noe på eget ansvar;
- se noe med sine egne øyne;
- med fare for eget og andres liv
- brukt som substantiv
- holde seg til sine egne;
- kretse om sitt eget;
- det er av sine egne en skal ha det