Artikkelside

Bokmålsordboka

blinke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å blinkeblinkerblinkahar blinkablink!
blinkethar blinket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
blinka + substantivblinka + substantivden/det blinka + substantivblinka + substantivblinkende
blinket + substantivblinket + substantivden/det blinkede + substantivblinkede + substantiv
den/det blinkete + substantivblinkete + substantiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lyse i mer eller mindre skarpe blink
    Eksempel
    • stjernene blinker;
    • bilen blinket med frontlysene