Avansert søk

201 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. ligge i bevisstløs hviletilstand;
    ligge i søvn;
    motsatt våke
    Eksempel
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. være sløv eller uoppmerksom;
    følge dårlig med
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
  3. ikke være i bruk
    Eksempel
    • loven har sovet siden 1957
  4. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • ikke komme sovende til noe
    ikke oppnå uten hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommernatta
  • sove på noe
    tenke over noe
  • sove som en stein
    sove tungt
  • sove ut
    hvile og styrke seg ved søvn
  • sove ut rusen
    bli edru

vri seg

Betydning og bruk

Se: vri
  1. snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
    Eksempel
    • vri seg i smerte;
    • jeg lå og vred meg uten å få sove;
    • han sitter og vrir seg på stolen
  2. prøve hardt å komme unna
    Eksempel
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri seg ut av en vanskelig situasjon

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang

sove frampå

Betydning og bruk

sove litt utover vanlig tid;

være i drømmeland

Betydning og bruk

drømme seg bort;
Eksempel
  • han var langt inne i drømmeland

blund på øynene

Betydning og bruk

det å sove;
søvn;
Se: blund
Eksempel
  • jeg har ikke hatt blund på øynene i hele natt

ha godt sovehjerte

Betydning og bruk

ha lett for å få sove;

sove rundt

Betydning og bruk

sove over en dag;
Se: rundt

sove som et murmeldyr

Betydning og bruk

sove dypt og lenge;

legge seg

Betydning og bruk

Se: legge
  1. innta en liggende stilling;
    gå til sengs
    Eksempel
    • legge seg på magen;
    • han er trøtt og legger seg for å sove;
    • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
    • hunden la seg på gulvet
  2. bli liggende
    Eksempel
    • støvet legger seg overalt;
    • isen la seg på fjorden;
    • godsakene legger seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Eksempel
    • stormen legger seg;
    • appalausen har lagt seg

Nynorskordboka 106 oppslagsord

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • sove godt;
    • sove lenge
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram

sove ut rusen

Tyding og bruk

bli edru;
Sjå: sove

ha godt sovehjarte

Tyding og bruk

ha lett for å få sove;

ikkje kome sovande til noko

Tyding og bruk

ikkje greie utan hardt arbeid;
Sjå: sove

sove bort

Tyding og bruk

sløse bort eller gå tapt ved soving;
Sjå: sove
Døme
  • sove bort sommarnatta

sove som ein stein

Tyding og bruk

sove tungt;
Sjå: sove, stein

sove ut

Tyding og bruk

kvile og styrkje seg med soving;
Sjå: sove

sove på

Tyding og bruk

tenkje over noko;
Sjå: sove