Nynorskordboka
sove
sova
verb
kløyvd infinitiv: sova
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sovaå sove | søv | sov | har sove | sov! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| soven + substantiv | sove + substantiv | den/det sovne + substantiv | sovne + substantiv | sovande |
Opphav
norrønt sofaTyding og bruk
Døme
- vi sov lenge i dag;
- har du ikkje sove i natt?
- ungane sit og søv i baksetet;
- eg fekk ikkje sove i går;
- sov godt!
- vere dorsk eller sløv;følgje dårleg med
Døme
- sitje og sove i timane
- ikkje vere i bruk
Døme
- lova har sove sidan 1930
- dovne bort
Døme
- armen min søv
Faste uttrykk
- ikkje kome sovande til nokoikkje greie utan hardt arbeid
- sove bortsløse bort eller gå tapt ved soving
- sove bort sommarnatta
- sove påtenkje over noko
- sove som ein steinsove tungt
- i natt kjem eg til å sove som ein stein
- sove utkvile og styrkje seg med soving
- sove ut rusenbli edru