Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. Eksempel
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

slingrende bevegelse

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastlagte;
    rot, uorden, vansker
    • læreren tolererer ingen slinger i valsen
Artikkelside

slingrekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant rundt bord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)
Artikkelside

slingring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

  1. slingrende bevegelse, særlig om et fartøys rullende sidebevegelse i bølger
    Eksempel
    • det var mye slingring på overfarten
  2. vakling, ustøhet
    Eksempel
    • arbeide målbevisst uten slingring
Artikkelside

slingrebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

kant rundt spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (2, trolig påvirket av slenge (2

Betydning og bruk

  1. henge og svinge fram og tilbake;
    bevege seg hit og dit;
    henge løst;
    Eksempel
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • sleden slang hit og dit
  3. Eksempel
    • han slang innom av og til
  4. dukke opp;
    forekomme
    Eksempel
    • det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive uvirksom rundt;
    ikke ha noe å gjøre
    • jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
  • henge og slenge
    dingle løst
    • han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
  • ligge og slenge
    ligge uryddig og spredt
    • papirene lå og slang
Artikkelside

hive

verb

Opphav

av engelsk heave; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten
Artikkelside

skeie 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg løssluppent
      • de skeier ut med godteri
    • ta feil retning
      • hengeren skeiet ut mot høyre
Artikkelside

sjangling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sjangle

Betydning og bruk

det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Eksempel
  • sjangling og ustø gange
Artikkelside

sjangle

verb

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Eksempel
    • han er så full at han sjangler
  2. slingre hit og dit
    Eksempel
    • bilen sjangler
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside

slingrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant kring bord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)
Artikkelside

slingring

substantiv hokjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

  1. slingrande rørsle, særleg om den rullande siderørsla som fartøy gjer i bølgjer
    Døme
    • det var rulling og slingring på heile overfarta
  2. vakling, ustøe
    Døme
    • følgje planen utan slingring
Artikkelside

slingrebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

kant kring matbord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)
Artikkelside

slenge 1

slenga

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, same opphav som slyngje (2; truleg innverknad frå slengje

Tyding og bruk

  1. henge og svinge att og fram;
    røre seg hit og dit;
    henge laust;
    Døme
    • glaset stod og slong i vinden
  2. Døme
    • slenge hit og dit på det glatte føret
  3. Døme
    • han slong innom av og til
  4. dukke opp;
    finnast
    Døme
    • det kunne slenge ein turist no og da

Faste uttrykk

  • gå og slenge
    drive ikring gjerandslaus;
    ikkje ha noko å gjere
    • eg er lei av å gå og slenge og ynskjer meg ein jobb
  • henge og slenge
    dingle laust
    • jakka var så stor at ho berre hang og slong på han
  • liggje og slenge
    liggje uryddig og spreidd
    • papira låg og slong
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave; same opphav som heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten;
    • har var utmatta og heiv etter vêret
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

slinger

substantiv hankjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

slingrande rørsle

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde;
    rot, uorden, vanskar
    • forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside

skeie 1

skeia

verb

Opphav

samanheng med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skeje

Faste uttrykk

  • skeie ut
    • oppføre seg laussleppt
      • vi skeier ut med god mat
    • ta feil retning
      • bilen skeia ut
Artikkelside

svage

svaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

kanskje samanheng med sveig (2

Tyding og bruk

lee seg att og fram (om same punktet);
Døme
  • treet stod og svaga
Artikkelside

sjangling

substantiv hokjønn

Opphav

av sjangle

Tyding og bruk

det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Døme
  • det vart litt sjangling etter alkoholinntaket
Artikkelside