Bokmålsordboka
sjangling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjangling | sjanglingen | sjanglinger | sjanglingene |
| hunkjønn | ei/en sjangling | sjanglinga | ||
Opphav
av sjangleBetydning og bruk
det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Eksempel
- sjangling og ustø gange