Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
97 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

skjule

verb

Betydning og bruk

  1. gjemme, dekke
    Eksempel
    • skjule noe under jakka;
    • skjule seg bak noe
  2. dølge, holde hemmelig
    Eksempel
    • skjule sin egentlige hensikt
    • brukt som adjektiv:
      • ha skjulte krefter
Artikkelside

spille med åpne kort

Betydning og bruk

ikke skjule noe;
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

av lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. drive med eller delta i lagspill eller lignende
    Eksempel
    • spille fotball;
    • de spilte mot et utenlandsk lag
  3. delta i spill med kort, terninger eller lignende
    Eksempel
    • spille bridge
  4. satse penger;
    vedde
    Eksempel
    • spille på travbanen;
    • ha noen kroner å spille for
  5. frambringe musikk
    Eksempel
    • de spilte en sonate;
    • gjengen har spilt plater hele kvelden;
    • hun spiller på fiolin;
    • spille i korps
  6. utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
    oppføre
    Eksempel
    • spille revy;
    • spille en rolle godt;
    • teateret spiller nå Peer Gynt
  7. opptre som, te seg som;
    Eksempel
    • spille idiot
  8. om fugl: frambringe paringslyd
    Eksempel
    • orrhanen spiller oppe i åsen

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt
  • spille for galleriet
    opptre falskt og hyklersk for å gjøre andre til lags
  • spille inn
    • ta opp, lage (en film eller lignende)
      • spille inn en plate
    • gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
      • filmen har spilt inn store summer
    • ha noe å si
      • beløpets størrelse vil spille inn;
      • andre hensyn kan spille inn;
      • økonomiske forhold vil spille inn
  • spille med
    være delaktig i;
    ha innvirkning på
    • spille med i et nettverk;
    • politikerne må spille med
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs
  • spille opp
    begynne å spille musikk
    • spille opp til dans
  • spille på lag
    samarbeide
  • spille på mange strenger
    være allsidig
  • spille på noe
    utnytte noe
    • regissøren spiller bevisst på våre forventninger
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • spille ut
    ha utspillet
  • spille ut mot
    sette opp mot (hverandre)
Artikkelside

ha rent mel i posen

Betydning og bruk

ikke ha noe å skjule;
ha god samvittighet;
Se: mel, pose, ren
Eksempel
  • jeg tviler på at de har rent mel i posen
Artikkelside

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Betydning og bruk

  1. gi skygge
    Eksempel
    • skygge for sollyset;
    • skygge med hånden over øynene
  2. i overført betydning: skjule, formørke (3)
    Eksempel
    • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  3. holde øye med i skjul;
    spionere på
    Eksempel
    • bli skygget av politiet
Artikkelside

skyggelegge

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nybygget vil skyggelegge eldre boliger
  2. legge skygge (1, 2) på tegning eller maleri
    Eksempel
    • hun skyggelegger med kullstifter
  3. i overført betydning: dekke over;
    skjule;
    Eksempel
    • de har skyggelagt saken
Artikkelside

hele 6

verb

Opphav

av lavtysk helen ‘skjule’; jamfør norrønt hæli nøytrum ‘skjul’

Betydning og bruk

gjemme, kjøpe eller hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods
Artikkelside

standsforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell i stand (1, 2), mellom stender
Eksempel
  • de hvite kappene til konfirmantene skulle skjule standsforskjeller
Artikkelside

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning
Artikkelside

legge et røykteppe

Betydning og bruk

dekke til en sak eller et forhold;
røyklegge, tåkelegge;
Eksempel
  • de la et røykteppe som skulle skjule hva de egentlig planla
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skjule, skyle 2

skjula, skyla

verb

Opphav

av skjul

Tyding og bruk

  1. dekkje, gøyme, løyne
    Døme
    • skjule noko under jakka;
    • skjule seg bak noko
  2. dølje, halde løynd
    Døme
    • skjule det ein har i tankane
    • brukt som adjektiv:
      • ha skjulte krefter
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

skuggeleggje, skuggelegge

skuggeleggja, skuggelegga

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høge bygg vil skuggeleggje gata
  2. leggje skugge (1, 2) på teikning eller måleri
    Døme
    • ho skuggelegg teikninga av hunden
  3. i overført tyding: dekkje over;
    skjule;
    Døme
    • dei har skuggelagd problema
Artikkelside

skugge 2

skugga

verb

Tyding og bruk

  1. gje skugge;
    Døme
    • skugge for sola;
    • skugge med handa over auga
  2. i overført tyding: skjule, mørkleggje (2)
    Døme
    • diskusjonen skuggar for bodskapen
  3. halde auge med i løynd;
    Døme
    • bli skugga av politiet
Artikkelside

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande
Artikkelside

hysje 2, hysse

hysja, hyssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord; samanheng med hose (2

Tyding og bruk

  1. be nokon vere stille eller bråke mindre
    Døme
    • ho hysjar på meg
  2. fare susande av stad, suse i veg;
    Døme
    • han køyrde så det var berre så det hysja;
    • han hysja i veg

Faste uttrykk

  • hysje ned
    • få til å vere stillare;
      roe ned
      • læraren hysjar ned elevane
    • forsøke å skjule;
      dysse ned
      • sjølvmorda vart hysja ned
Artikkelside

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. leggje over;
    Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

Artikkelside