Nynorskordboka
skyggje 1, skygge 2
skyggja, skygga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyggaå skygge | skygger | skygde | har skygd | skygg! |
| har skygt | ||||
| å skyggjaå skyggje | skyggjer | har skygd | ||
| har skygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skygd + substantiv | skygd + substantiv | den/det skygde + substantiv | skygde + substantiv | skyggande |
| skygt + substantiv | ||||
| skygd + substantiv | skyggjande | |||
| skygt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt skyggja, skyggvaTyding og bruk
- gje skugge;
Døme
- skyggje for sola med handa;
- parasollen skygger over hagebordet
- syne seg uklart;skine gjennom
Døme
- det skyggjer gjennom blendingsgardina
Døme
- politiet skygger henne