Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

rusle 1

verb

Betydning og bruk

gi en svak lyd;
rasle
Eksempel
  • noen ruslet ute i bislaget
Artikkelside

rusle 2

verb

Betydning og bruk

  1. gå sakte
    Eksempel
    • de rusler bortover veien
  2. Eksempel
    • ha noe å rusle med
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

tuske 2

verb

Betydning og bruk

  1. gå sakte og lydløst;
    Eksempel
    • det tusket oppe på loftet
    • brukt som adverb:
      • hun kom tuskende i mørket
Artikkelside

svive og gå

Betydning og bruk

gå smått og sakte;
fortsette uforandret;
rusle og gå;
Se: svive
Eksempel
  • takk, det sviver og går
Artikkelside

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. snu seg i en ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. holde seg oppe i lufta uten å falle;
  4. Eksempel
    • gå og svive

Faste uttrykk

  • svive for en
    stå vagt for en
    • det sviver for meg at vi var der for lenge siden
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    fortsette uforandret;
    rusle og gå
    • takk, det sviver og går
Artikkelside

lakke 2

verb

Betydning og bruk

  1. om tid: gå
    Eksempel
    • det lakket mot høst;
    • ferien lakker mot slutten
  2. gå langsomt;
    rusle
    Eksempel
    • lakke omkring i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jevnt framover (mot et visst tidspunkt)
    • det lakker og lir mot jul
Artikkelside

lunke 2

verb

Opphav

beslektet med svensk lunka ‘løpe langsomt’ og latin languere ‘være slapp’

Betydning og bruk

gå langsomt;
Eksempel
  • hesten lunket av gårde
Artikkelside

innetter

preposisjon

Betydning og bruk

langsetter i retning innover;
Eksempel
  • båtene stod innetter fjorden;
  • rusle innetter veien
  • brukt som adverb
    • dra innetter for å møte dem
Artikkelside

pusle 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. arbeide smått;
    sysle
    Eksempel
    • ha litt å pusle med
  2. Eksempel
    • noen pusler ute i gangen
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

rusle 1

rusla

verb

Opphav

samanheng med rutle (2

Tyding og bruk

gje ein veik lyd;
rasle
Døme
  • det rusla ute i gangen
Artikkelside

rusle 2

rusla

verb

Tyding og bruk

  1. gå seint
    Døme
    • dei ruslar bortetter vegen
  2. Døme
    • ha noko å rusle med
Artikkelside

tuske 3

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko eller nokon som rører seg;
    rasle, ruske
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå sakte og lydlaust;
    Døme
    • det tuska ute på tunet
    • brukt som adverb:
      • han kom tuskande i mørkret
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. halde på med;
    Døme
    • tuske med litt ymist
Artikkelside

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge;
    • mange hadde rekt opp handa allereie før spørsmålet vart stilt
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka
Artikkelside

svive og gå

Tyding og bruk

gå smått og sakte;
halde fram uendra;
rusle og gå;
Sjå: svive
Døme
  • takk, det sviv og går
Artikkelside

svive

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. snu seg i ein ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola
  2. gli til sida
    Døme
    • bilen sveiv i svingen
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • dei går berre og sviv i korridorane

Faste uttrykk

  • svive for ein
    stå vagt for ein
    • det sveiv for meg at eg hadde høyrt historia før
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    halde fram uendra;
    rusle og gå
    • takk, det sviv og går
Artikkelside

lakke 2

lakka

verb

Tyding og bruk

  1. om tid: gå
    Døme
    • det lakka mot vår;
    • året lakkar mot slutten
  2. gå lett og smått;
    rusle
    Døme
    • lakke rundt i byen

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

nuske

nuska

verb

Opphav

samanheng med nos; nose og nusle

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: leite, snuse, kike
    Døme
    • nuske etter noko å ete
  2. samle, plukke
    Døme
    • nuske i hop pengar
  3. gå, arbeide smått, gje seg god tid, pusle
    Døme
    • nuske med noko;
    • nuske og arbeide;
    • det nuska og regna
  4. ete smått
    Døme
    • nuske i seg

Faste uttrykk

  • nuske framover
    rusle
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

nuske framover

Tyding og bruk

rusle;
Sjå: nuske
Artikkelside