Bokmålsordboka
tuske 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuske | tusker | tuska | har tuska | tusk! |
| tusket | har tusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tuska + substantiv | tuska + substantiv | den/det tuska + substantiv | tuska + substantiv | tuskende |
| tusket + substantiv | tusket + substantiv | den/det tuskede + substantiv | tuskede + substantiv | |
| den/det tuskete + substantiv | tuskete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gå sakte og lydløst;
Eksempel
- det tusket oppe på loftet
- brukt som adverb:
- hun kom tuskende i mørket