Nynorskordboka
tysje
tysja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tysjaå tysje | tys | tuste | har tust | tys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tust + substantiv | tust + substantiv | den/det tuste + substantiv | tuste + substantiv | tysjande |
Opphav
norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3Tyding og bruk
Døme
- det tys i krattet
Døme
- det tuste med maur