Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rage 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. stikke opp, heve seg;
    reise seg
    Eksempel
    • tårnet raget i været
  2. i overført betydning: bli oppfattet som bedre eller viktigere enn andre;
    heve seg over
    Eksempel
    • som forsker rager han høyt
Artikkelside

rage 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som rave (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han kom ragende
Artikkelside

strebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe;
    trakte etter
    Eksempel
    • strebe etter ære og berømmelse;
    • strebe mot de store høyder;
    • han streber etter toppkarakterer i alle fag
  2. heve seg;
    Eksempel
    • skyskrapere som streber mot himmelen
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det er varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • stige til værs;
    • hendene i været!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • seile mot været
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • dette utstyret kan ta været fra noen hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • bort i/borti været
    uten noen mening eller sammenheng
    • hun svarte bort i været;
    • ytringene var helt borti været
  • gå i været
    stige sterkt
    • prisene gikk i været
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • i hytt og vær
    uten en plan eller bestemt hensikt;
    på måfå
    • dele ut klemmer i hytt og vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
    • folk kom under vær med hva som var på gang
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
    • båten lå på været
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    2. kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    1. skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    2. strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    3. vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    2. innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    3. føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    4. betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    1. skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    2. skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger
Artikkelside

kneise

verb

Opphav

jamfør norrønt kneikja ‘bøye bakover’ og kneik

Betydning og bruk

  1. være rank
    Eksempel
    • hun kneiste i høysetet
  2. om byggverk, fjell og lignende: rage i været;
    ruve
    Eksempel
    • kirken kneiste oppe på bakken;
    • over bygda kneiser høye fjell
    • brukt som adjektiv:
      • en kneisende fjellkjede

Faste uttrykk

  • kneise med nakken
    være overlegen
Artikkelside

skyte i været

Betydning og bruk

Se: skyte, vær
  1. rage høyt
    Eksempel
    • fjelltoppen skjøt i været foran oss
  2. vokse fort
    Eksempel
    • jenta har skutt i været;
    • prisene skyter i været
Artikkelside

eksellere

verb

Opphav

fra latin ‘rage fram, opp’

Betydning og bruk

utmerke seg;
vise dyktighet
Eksempel
  • eksellere på sang og piano
Artikkelside

ruve 2

verb

Betydning og bruk

  1. være eller virke stor;
    Eksempel
    • han ruvet godt i den svære pelsen;
    • fjellene ruver i bakgrunnen
  2. i overført betydning: være viktig;
    ha stor betydning
    Eksempel
    • verket ruver i litteraturhistorien;
    • hun er et menneske som ruver over de fleste
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

rage 1

raga

verb
kløyvd infinitiv: raga

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. stikke opp;
    reise seg
    Døme
    • tårnet ragar i vêret
  2. i overført tyding: bli oppfatta som betre eller viktigare enn andre;
    heve seg over
    Døme
    • litterært ragar ho over dei andre
Artikkelside

rage 2

raga

verb
kløyvd infinitiv: raga

Opphav

same opphav som rage (1 og rave (3

Tyding og bruk

svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand);
Døme
  • dei kom ragande
Artikkelside

sjage

sjaga

verb
kløyvd infinitiv: sjaga

Opphav

samanheng med stag

Tyding og bruk

gå ustøtt;
rage, sjangle
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    1. rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    2. vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    1. skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    2. strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    3. vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    1. skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    2. kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    1. rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    2. vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    2. innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    3. føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    4. betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    1. skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    2. skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside

svage

svaga

verb
kløyvd infinitiv: svaga

Opphav

kanskje samanheng med sveig (2

Tyding og bruk

lee seg att og fram (om same punktet);
Døme
  • treet stod og svaga
Artikkelside

slage

slaga

verb
kløyvd infinitiv: slaga

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • båten slagar innover
  3. gå i krokete linje;
Artikkelside

skyte i vêret

Tyding og bruk

Sjå: skyte, vêr
  1. rage høgt
    Døme
    • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
  2. vekse fort
    Døme
    • jenta har skote i vêret;
    • prisane skyt i vêret
Artikkelside

ragge 2

ragga

verb

Opphav

kanskje av rage (2

Tyding og bruk

gå seint og tungt (som ein gamling)
Artikkelside

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. vere eller virke stor;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • han ruvde over dei andre
  2. i overført tyding: vere viktig;
    ha stor verd
    Døme
    • eit verk som ruver i musikkhistoria;
    • han ruver i rolla si
  3. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år
Artikkelside