Nynorskordboka
ruve 3
ruva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruvaå ruve | ruvar | ruva | har ruva | ruv!ruva!ruve! |
| ruver | ruvde | har ruvd | ruv! | |
| har ruvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ruva + substantiv | ruva + substantiv | den/det ruva + substantiv | ruva + substantiv | ruvande |
| ruvd + substantiv | ruvd + substantiv | den/det ruvde + substantiv | ruvde + substantiv | |
| ruvt + substantiv | ||||
Opphav
samanheng med rue (1Tyding og bruk
Døme
- fjella ruver i bakgrunnen;
- eit verk som ruver i musikkhistoria
- verke så eller så (stor), sjå ut til
Døme
- ho ruver for å vere minst ti år