Bokmålsordboka
skjegg 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skjegg | skjegget | skjegg | skjeggaskjeggene |
Opphav
norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’Betydning og bruk
- hår på lepper, hake eller kinn på menneske
Eksempel
- le, smile i skjegget – le, smile lurt, underfundig
- hakehår på visse dyr
Eksempel
- bukkeskjegg
- skjegglignende utvekst
- torsken har skjegg
- lange og tette hår på plante
Faste uttrykk
- få skjegg på hakabli voksen
- mumle i skjeggettale utydelig
- sitte med skjegget i postkassabli lurt