Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

predikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Eksempel
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Eksempel
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat
Artikkelside

verbal 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av verbal (2

Betydning og bruk

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Eksempel
  • verbalet i setningen
Artikkelside

predikativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av predikativ (2

Betydning og bruk

ledd som sammen med et uselvstendig verb danner predikat (2) i en setning
Eksempel
  • i ‘han heter Ole’ er ‘Ole’ predikativ
Artikkelside

predikativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som hører til et predikat eller er predikat
Eksempel
  • predikativt adjektiv
Artikkelside

setning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt setning; jamfør tysk Satz

Betydning og bruk

  1. ytring som normalt inneholder et subjekt (2) og et predikat (2)
    Eksempel
    • skrive lange setninger
  2. Eksempel
    • bevise en matematisk setning
  3. noe som er plassert ut eller satt sammen
  4. noe som er satt eller skal settes ut (på én gang);
  5. det å sige;
    forskyvning (i jordmasse, bygningskonstruksjoner eller lignende)
    Eksempel
    • det hadde oppstått setninger i grunnmuren
Artikkelside

predikatsdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Eksempel
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon
Artikkelside

preik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av preike (2

Tyding og bruk

tomt snakk, tøv, prat (2)
Døme
  • mykje preik og lite handling
Artikkelside

preike 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt prédikan; av preike (2

Tyding og bruk

  1. oppbyggjeleg tale i ei gudsteneste
    Døme
    • halde preike
  2. moraliserande foredrag
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

preiketekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tekst som presten har som utgangspunkt for preika (1
Artikkelside

lekmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

  1. vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn;
    til skilnad frå prest
    Døme
    • preika vart halden av ein lekmann
  2. ufaglært person
Artikkelside

kyrkjebøn, kyrkjebønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast bøn som presten les frå altaret etter preika
Artikkelside

homiletikk

substantiv hankjønn

Opphav

av homilie

Tyding og bruk

lære om den kristne preika som grein av den praktiske teologien
Artikkelside

predikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin praedicatum

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det som blir sagt om subjektet i ei utsegn
  2. i grammatikk: setningsledd som seier noko om subjektet, og som er samansett av verbalet og moglege utfyllingar (objekt, predikativ, adverbial) til dette
    Døme
    • i «eg gav eplet til bror min» er «gav eplet til bror min» predikat
  3. tillagd eigenskap, nærare karakteristikk
    Døme
    • eit guddomleg predikat
Artikkelside

verbal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verbal (2

Tyding og bruk

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)
Døme
  • verbalet i setninga
Artikkelside
Side 1 av 2