Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
759 treff

Bokmålsordboka 358 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

stasjonere

verb

Opphav

av stasjon

Betydning og bruk

sette ut eller anbringe på en bestemt plass;
Eksempel
  • stasjonere tropper på strategiske steder;
  • stasjonere vaktposter rundt leiren;
  • atomvåpen skal ikke stasjoneres i Norge i fredstid
Artikkelside

opptaking, opptaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi noen plass på et studium, i en forening eller lignende;
    Eksempel
    • opptaking av elever
  2. det å plukke eller trekke opp noe (særlig fra jorda)
    Eksempel
    • opptaking av kålrot
Artikkelside

opptakelse, opptagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi eller få plass på et studium, i en forening eller lignende;
    Eksempel
    • det er grunnlag for opptakelse i forbundet
  2. det å ta til seg;
    Eksempel
    • opptakelse av oksygen
  3. det å ta på seg;
    Eksempel
    • opptakelse av boliglån
Artikkelside

zoome ut

Betydning og bruk

justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten;
Se: zoome
Eksempel
  • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten
Artikkelside

zoome

verb

Uttale

soˋme eller  su`me

Opphav

av engelsk zoom ‘summe’

Betydning og bruk

endre brennvidde i en kameralinse eller utsnittet på en digital skjerm
Eksempel
  • en kan zoome på skjermen ved å bruke to fingre

Faste uttrykk

  • zoome inn
    • justere innstilling på et (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir større og flere detaljer trer fram innenfor bilderuten
      • zoome inn på et ansikt
    • vende oppmerksomhet mot noe;
      fokusere (2)
      • boka zoomer inn på kriminalitet blant unge
  • zoome ut
    justere innstilling på (skjerm)bilde eller kamera slik at visse motiver blir mindre og et større område blir synlig innenfor bilderuten
    • zoome ut slik at alle får plass i bilderuten
Artikkelside

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
    Eksempel
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • se ut av vinduet;
    • sette seg på en plass med vindu;
    • høre fuglekvitter utenfor vinduet
  2. karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
    Eksempel
    • åpne vinduet;
    • sitte lent mot vinduet;
    • knuse vinduet;
    • det er en sprekk i vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel
    • vindu på konvolutt;
    • vindu på måleinstrument
  4. avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
    Eksempel
    • åpne et nytt vindu i nettleseren;
    • ha mange vinduer åpne;
    • jobbe i flere vinduer samtidig
  5. tidsavgrenset mulighet eller åpning;
    Eksempel
    • vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
    • utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
Artikkelside

vindusrekke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekke med sitteplasser langs vegg med vinduer
    Eksempel
    • få plass på vindusrekka
  2. rekke med vinduer på fasaden til bygning eller lignende
    Eksempel
    • gløtte mot vindusrekkene på andre siden av gata
Artikkelside

villparkering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parkering (1) utenfor tiltenkt eller oppmerket plass
Eksempel
  • kommunen vil få bukt med villparkering utenfor skolen
Artikkelside

Nynorskordboka 401 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

stasjonere

stasjonera

verb

Opphav

av stasjon

Tyding og bruk

setje ut eller flytte til ein bestemt plass;
Døme
  • stasjonere troppar på strategiske stader;
  • stasjonere vaktpostar rundt leiren;
  • atomvåpen skal ikkje stasjonerast i Noreg i fredstid
Artikkelside

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk
Artikkelside

villparkering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

parkering (1) utanfor tiltenkt eller oppmerkt plass
Døme
  • kommunen vil ta grep mot villparkering i parken
Artikkelside

vindaugshengsel

substantiv inkjekjønn

vindaugshengsle

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

metalldel som held eit vindaugsglas på plass i ein vindaugskarm
Artikkelside

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

vendehamar, vendehammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass i køyrebana der ein kan snu køyretøy;
Artikkelside

snuplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad som gjev nok plass til å kunne snu
Døme
  • snuplass for bussar
Artikkelside