Nynorskordboka
karm
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein karm | karmen | karmar | karmane |
Opphav
norrønt karmrTyding og bruk
- ramme kring opning
- som etterledd i ord som
- dørkarm
- vindaugskarm
- ramme eller lem rundt lasteplan eller liknande
Døme
- karmen på lastebilen
- ryggstø (i slede eller stol)