Bokmålsordboka
parkering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en parkering | parkeringen | parkeringer | parkeringene |
| hunkjønn | ei/en parkering | parkeringa | ||
Betydning og bruk
- det å parkere et kjøretøy
- som etterledd i ord som
- datoparkering
- feilparkering
- sykkelparkering
- det å overlate tilsynet av noen til andre
- som etterledd i ord som
- barneparkering