Nynorskordboka
tidsvindauge, tidsvindauga
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tidsvindauga | tidsvindauga | tidsvindaugo | tidsvindaugo |
| eit tidsvindauge | tidsvindauget | tidsvindauge | tidsvindauga |
Tyding og bruk
avgrensa periode da det er mogleg å gjere noko (før det er for seint)
Døme
- det er eit kort tidsvindauge for å evakuere innbyggjarane