Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

påstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som blir påstått, postulat
    Eksempel
    • påstand stod mot påstand
  2. krav fra part i rettssak
    Eksempel
    • forsvareren nedla påstand om frifinnelse

pæl, pel 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som påle

Betydning og bruk

stokk (som er drevet ned i jorda);
Eksempel
  • bygget hvilte på pæler

Faste uttrykk

  • slå en pæl gjennom
    avlive (en påstand)
    • det kan slås en pæl gjennom ryktet

slå en pæl gjennom

Betydning og bruk

avlive (en påstand);
Se: pæl
Eksempel
  • det kan slås en pæl gjennom ryktet

selvfølgelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å falle av seg selv, en helt naturlig ting
    Eksempel
    • utføre noe vanskelig med den største selvfølgelighet
  2. noe alle vet, banal påstand
    Eksempel
    • artikkelen var full av selvfølgeligheter

perfid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. troløs og falsk
    Eksempel
    • en perfid person
  2. bevisst forvrengt;
    ondskapsfull
    Eksempel
    • en perfid påstand

polemisere

verb

Betydning og bruk

drive polemikk
Eksempel
  • polemisere mot en påstand

motsigelsesprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggende logisk tanke om at en påstand og dens negasjon ikke kan være sanne samtidig;

motbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis (1) som avkrefter en påstand
Eksempel
  • det fins ikke noe motbevis

mortifisere

verb

Opphav

fra latin , av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

dømme et dokument eller en påstand ugyldig eller satt ut av kraft
Eksempel
  • mortifisere et gjeldsbrev som har kommet bort;
  • mortifisere ærekrenkende beskyldninger

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør mortifisere

Betydning og bruk

erklæring ved dom om at et dokument eller en påstand er ugyldig eller satt ut av kraft

Nynorskordboka 62 oppslagsord

påstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som blir påstått, utsegn som det ikkje er ført prov for, postulat;
i jus: krav (1
Døme
  • påstand står mot påstand;
  • aktor la ned påstand om ti års fengsel

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

perfid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. trulaus og falsk
    Døme
    • ein perfid person
  2. medvite forvrengd;
    vondskapsfull
    Døme
    • ein perfid påstand

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mortifisere

Tyding og bruk

fråsegn ved dom om at eit dokument eller ein påstand er ugyldig eller sett ut av kraft

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;

mortifisere

mortifisera

verb

Opphav

frå latin, av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

døme eit dokument eller ein påstand ugyldig eller sett ut av kraft
Døme
  • mortifisere eit gjeldsbrev som har kome bort;
  • mortifisere ærekrenkjande skuldingar

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektroniske apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til

lettkjøpt

adjektiv

Opphav

av lett

Tyding og bruk

som er lett å oppnå;
Døme
  • ein lettkjøpt påstand;
  • laget vann ein lettkjøpt siger

lettbeint

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er lett til beins
  2. i overført tyding: overflatisk
    Døme
    • ein lettbeint påstand;
    • lettbeint underhaldning