Bokmålsordboka
frifinnelse
substantiv hankjønn
frifinning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en frifinnelse | frifinnelsen | frifinnelser | frifinnelsene |
| en frifinning | frifinningen | frifinninger | frifinningene | |
| hunkjønn | ei/en frifinning | frifinninga | ||
Betydning og bruk
det å frifinne
Eksempel
- forsvareren la ned påstand om full frifinnelse;
- prosedere på frifinnelse