Artikkelside

Nynorskordboka

hende 3

henda

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hendaå hendehenderhendehar hendthend!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
hend + substantivhendt + substantivden/det hende + substantivhende + substantivhendande

Opphav

norrønt henda; samanheng med hand , opphavleg ‘røre med handa’

Tyding og bruk

  1. gå føre seg;
    Døme
    • det hender ofte;
    • kva var det som hende?
    • det kan hende han kjem
  2. skje tilfeldig eller uventa;
    Døme
    • slikt kan hende alle;
    • det hende meg noko rart