Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 17 oppslagsord

turbo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for turboladning
Døme
  • no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar;
  • kople inn turboenogså overf: setje opp farten

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

två

verb

Opphav

norrønt þvá, samanheng med tvag; tvett og tvette (2

Tyding og bruk

Døme
  • två golvet, kleda;
  • två seg til måltidet;
  • två hendene sineòg overf (etter Matt 27,24): seie frå seg all skyld, fri seg frå ansvaret

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære
    • formen er på topp i dag

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • tone flagggje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire togòg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon

snøre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snǿri; samanheng med snor

Tyding og bruk

tynn line
Døme
  • fiskesnøre;
  • (ikkje) få snøret i botnenòg overf: (ikkje) kome i gang med noko; (ikkje) oppnå det ein ynskjer

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
    Døme
    • heise, setje segl;
    • berge, stryke seglta inn, minke seglføringa;
    • for fulle segl;
    • få, ha vind i seglaòg overf: få, ha medgang
  2. (ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko
    Døme
    • brannsegl;
    • solsegl

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
  • sitje på potte;
  • nattpotte;
  • blomsterpotte
  • i uttrykk:
    • vere tett som ei potteheilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur