Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
17
oppslagsord
turbo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kortord for turboladning
Døme
no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar
;
kople inn turboen
–
også overf: setje opp farten
Artikkelside
ærend
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
erendi, ørendi
Tyding og bruk
gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre
eller
sjølv går for å greie med)
Døme
kva ærend hadde han?
gjere, utføre eit ærend
;
eg går ikkje utan eg har ærend
bod(skap),
melding
Døme
ha (eit) ærend til
–
ha eit bod til; sikte til
;
han hadde eit ærend til meg i same stykket
tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag
og liknande
Døme
gå, springe ærend for nokon
;
vere eit ærend i byen
;
gå (i) eins ærend
–
gå berre med eitt einskilt føremål
;
gå nokons ærend
–
òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd)
;
gjere seg ærend til byen
–
finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside
två
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þvá
,
samanheng
med
tvag
;
tvett
og
tvette
(
2
II)
Tyding og bruk
vaske
Døme
två golvet, kleda
;
två seg til måltidet
;
två hendene sine
–
òg overf (etter Matt 27,24): seie frå seg all skyld, fri seg frå ansvaret
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del (av noko)
Døme
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
kaltopp
tretopp
hovud
(1)
Døme
vere ør i toppen
–
i hovudet
;
frå topp til tå
samling av hår eller fjør på hovud på menneske
eller
dyr
;
spiss
(
1
I)
,
kjegle
(
1
I)
Døme
hårtopp
som etterledd i
hårtopp
fjørtopp
overdel på kvinnedrakt
øvste sjikt
Døme
toppane i samfunnet
–
dei leiande
høgdepunkt
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
høgste grad, maksimum
dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
i bunden form
eintal
brukt som
adverb
: i det høgste
;
maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
gå til topps
sigre
(1)
,
vinne
(
3
III
, 1)
liggje på topp
vere blant dei beste
laget ligg på topp i serien
;
sjølvsagt ligg Noreg på topp
på toppen
i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
på toppen av det heile blei ho kåra til den beste spelaren i turneringa
;
på toppen av det allereie store lånet, satte banken opp renta
;
på toppen kjem 25 % skatt
ti på topp
dei ti mest populære
toppen av isfjellet
òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
toppen på kransekaka
òg overf: det beste, det som kjem til slutt
vere på topp
kjenne maksimum av velvære
formen er på topp i dag
Artikkelside
tone
5
V
tona
verb
Vis bøying
Opphav
nederlandsk
toonen
‘syne’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Døme
tone flagg
–
gje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for
Artikkelside
tog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
toch
,
genitiv
toges
, ‘ferd’,
eigenleg
‘det å dra, trekkje’
;
i
tyding
2 frå
tysk
Zug
Tyding og bruk
det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål)
;
ferd
(1)
;
rekkje av noko som dreg i ei viss retning;
jamfør
vogntog
(2)
òg i sms som
inntog
krosstog
triumftog
følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
Døme
gå, marsjere i tog
òg i sms som
demonstrasjonstog
fakkeltog
syttandemaitog
jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
Døme
når går toget?
ta toget
;
det går fleire tog
–
òg overf: det kjem fleire sjansar
òg i sms som
lokaltog
godstog
jernbanetog
lastebil
eller
trekkvogn med ein
eller
fleire tilhengjarar;
jamfør
vogntog
(1)
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg
;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn
;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa
;
ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside
snøre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snǿri
;
samanheng
med
snor
Tyding og bruk
tynn line
Døme
fiskesnøre
;
(ikkje) få snøret i botnen
–
òg overf: (ikkje) kome i gang med noko; (ikkje) oppnå det ein ynskjer
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
i sjømannsspråk: oppspent duk som fangar opp vind og driv fartøyet fram
Døme
heise, setje segl
;
berge, stryke segl
–
ta inn, minke seglføringa
;
for fulle segl
;
få, ha vind i segla
–
òg overf: få, ha medgang
(ut)spent duk, presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
Døme
brannsegl
;
solsegl
Artikkelside
potte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pottr
m
, kanskje
;
frå
latin
pottus
‘drikkebeger’
Tyding og bruk
lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
sitje på potte
;
nattpotte
;
blomsterpotte
i
uttrykk
:
vere tett som ei potte
–
heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft
Faste uttrykk
sur som ei potte
svært sur
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100