Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
91 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
overdrivelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
overdrive
(1)
for sterkt uttrykk
;
hyperbol
Eksempel
framstillingen er full av
overdrivelser
Artikkelside
hundre
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hundrað
Betydning og bruk
grunntallet 100
Eksempel
bli
hundre
år
;
boka koster 100 kroner
brukt i overdrivelse om høyt antall
Eksempel
jeg har gjentatt dette sikkert
hundre
ganger
Faste uttrykk
være helt i hundre
være svært begeistret eller oppsatt på noe
Artikkelside
ytterlighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
overdrivelse
, ytterliggående standpunkt
eller
holdning
Eksempel
gå til
ytterligheter
;
gå til den motsatte
ytterlighet
;
gå fra den ene
ytterligheten
til den andre
Artikkelside
eksess
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘avvik’
Betydning og bruk
overskridelse av sosiale og moralske normer
;
overdrivelse
;
utskeielse
Eksempel
unngå de verste
eksessene
i debatten
;
seksuelle
eksesser
Artikkelside
hyperbol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
hyperbole
‘overdrivelse’
Betydning og bruk
språklig uttrykk som inneholder en overdrivelse
;
motsatt
litot
Eksempel
‘nerver av stål’ er en
hyperbol
Artikkelside
hyperbel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
hyperbole
‘overdrivelse’
Betydning og bruk
i matematikk: plan kurve der differansen mellom avstandene fra hvert punkt på kurven til to bestemte punkter (brennpunktene) er konstant
i stilistikk:
hyperbol
Artikkelside
parodiere
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
parodi
Betydning og bruk
lage en parodi på
;
karikere
Eksempel
han parodierer en kjent politiker
;
de parodierte det klassiske dramaet
brukt som adjektiv:
en parodierende overdrivelse
;
en parodiert versjon av sangen
Artikkelside
ofse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ofsi
;
beslektet
med
ov-
Betydning og bruk
overdrivelse
;
voldsomhet
overveldende mengde
storm, uvær eller storflom (som kommer brått på)
Artikkelside
Nynorskordboka
83
oppslagsord
overdriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
overdrive
Tyding og bruk
som blir gjort i for stor grad
Døme
overdriven bruk av medikament
som ser ut til å vere viktigare eller meir verdfullt enn det er
Døme
overdrivne førestillingar
Artikkelside
overdrive
overdriva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
drive for vidt
;
praktisere meir enn som vel er
Døme
sport må ikkje overdrivast
setje for høgt eller ta for hardt i
;
smørje for tjukt på
;
skryte
Døme
overdrive verdien av noko
;
ho er fæl til å overdrive
Artikkelside
tantete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
anstendig på ein overdriven måte
;
gammalmodig
,
kjedeleg
(1)
Døme
eit tantete antrekk
Artikkelside
talmagi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: magi eller symbolikk som verkar ved visse tal eller talkombinasjonar
overdriven bruk av eller manipulering med tal og statistikk
Døme
avfeie noko som tallmagi
Artikkelside
skryte
skryta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schruten
‘snorke, puste’
Tyding og bruk
framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte
;
prale
,
braute
Døme
skryte av rikdomen sin
;
ho skryter av kollegaene sine
;
han skrytte for å erte henne
brukt som adjektiv:
skrytande avisoppslag
om esel: lage ein høg, skrikande lyd
Faste uttrykk
skryte opp
rose (nokon) sterkt (og ufortent)
han skrytte opp seg sjølv
skryte opp i skyene
framstille svært fordelaktig
fiskekakene vart skrytte opp i skyene
skryte på seg
påstå noko fordelaktig om seg sjølv
dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside
råflott
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
rå-
Tyding og bruk
uvanleg flott
overdriven flott
;
overdådig
,
snobbete
(2)
Artikkelside
spjåke
spjåka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
spøkje
Tyding og bruk
stase
,
pynte
(på ein overdriven eller smaklaus måte)
Faste uttrykk
spjåke seg til
pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
spjåke seg til med ein glitrande ballkjolar
spjåke seg ut
pynte seg på ein overdriven eller smaklaus måte
han spjåka seg ut med halskjede og ringar på fingrane
Artikkelside
redd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Tyding og bruk
som kjenner frykt
;
ottefull, skremd, fælen
Døme
vere livande redd
;
gjere barna redde
;
den redde mannen
;
eg er redd du ikkje får det til
Faste uttrykk
vere redd for
ottast
dei er redde for ein overdriven reaksjon
ha omsut for
;
vere varsam med
ho er redd for pengane sine
Artikkelside
måle
2
II
måla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mála
;
av
lågtysk
malen
Tyding og bruk
dekkje med måling
Døme
måle
huset
;
måle
stolen kvit
lage målarstykke
Døme
måle
landskapsbilete
;
Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
Døme
han målar situasjonen temmeleg svart
;
redsla stod måla i andletet hennar
Faste uttrykk
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
måle med brei pensel
skildre i kraftige og tydelege ordelag
måle seg
sminke seg
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
måle ut
skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
måle ut om studentlivet
Artikkelside
hovmod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ho
(
g
)
mod
‘høgt huglag’
Tyding og bruk
overlegen, arrogant framferd
;
overdriven byrgskap
;
ovmot
Døme
han lid av hovmod
Faste uttrykk
hovmod står for fall
ein som er hovmodig, kan lett miste all makt og vørdnad
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100