Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

ordinær (1), sedvanlig
Eksempel
- åpningen av det 166. ordentlige storting
skikkelig (1), anstendig (1)
Eksempel
- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
- brukt som adverb:
  oppføre seg ordentlig;
  få ordentlig betalt
brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Eksempel
- bli ordentlig sint

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

sirlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av sir ( opprinnelig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’

Betydning og bruk

som er gjort med omtanke og svært nøyaktig;

pertentlig, ordentlig, elegant

Eksempel

en sirlig håndskrift

Artikkelside

på dypt vann

Betydning og bruk

uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;

ille ute;

på tynn is;

Se: dyp, vann

Eksempel

vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

Artikkelside

sølvrev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

variant av rødrev med pels som er svart med hvite hårspisser
eldre, kjekk mann med grått eller sølvhvitt hår
Eksempel
- han var en ordentlig sølvrev

Artikkelside

skittstøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ufin eller ekkel person;

drittsekk

Eksempel

en ordentlig skittstøvel

Artikkelside

seiging

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller skapning som er seig (4) og utholdende

Eksempel

hun er en skikkelig seiging på lange distanser;
seigingene holder ut lenge etter andre har gått hjem;
hesten var en ordentlig seiging

Artikkelside

slokke, slukke

verb

Opphav

norrønt sløkkva

Betydning og bruk

få til å slokne (1)
Eksempel
- slokke lyset;
- hun slokker lampen;
- de har slokket brannen;
- de slokket bålet
slokne (1)
Eksempel
- lykta slokker ikke ordentlig
få til å forsvinne
Eksempel
- slokke et håp
brukt som adjektiv: uten liv og glans
Eksempel
- blikket var tomt og slokket
gjøre svakere eller mindre;
gjøre slutt på;
døyve (1)
Eksempel
- slokke tørsten;
- prøve å slokke sine sorger med alkohol

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
noe av en
langt på vei en;
en nokså stor
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
- en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
- brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i noe
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

noe til

Betydning og bruk

litt av en;

en ordentlig;

Se: noen

Eksempel

være noe til kar

Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ordentleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av orden

Tyding og bruk

ordinær (1), sedvanleg
ekte (2, retteleg, skikkeleg
Døme
- eit ordentleg hotell;
- han er så ordentleg
- brukt som adverb:
  få ordentlig betalt
brukt som forsterkande adverb: til gagns, svært
Døme
- bli ordentleg sint

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

sirleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av sir (

Tyding og bruk

som er gjort med omtanke og særs nøyaktig;

elegant, nett, ordentleg, pen, pynteleg

Døme

ei sirleg handskrift

Artikkelside

nett 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin nitidus ‘skinande’; same opphav som netto (

Tyding og bruk

fin (1), velstelt, ordentleg (2)
Døme
- eit nett lite hus
liten og velproporsjonert
Døme
- han er liten og nett;
- ho har nette hender
tekkjeleg
Døme
- ha eit nett vesen
temmeleg stor;
ikkje så reint liten
Døme
- ein nett liten formue;
- den nette sum av 5000 kr
sparsam (1);
knipen;
knapp (2, 2)
Døme
- vere nett på det;
- vere nett om pengane

Artikkelside

skipeleg

adjektiv

Opphav

norrønt skipuligr

Tyding og bruk

vel skipa, i god orden;
høveleg
Døme
- det var skipeleg og greitt;
- garden var i skipeleg stand
om person: grei, ordentleg
Døme
- no må du vere skipeleg

Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
Døme
- reint vatn;
- mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
- eit glas vatn;
- sitje (i fengsel) på vatn og brød;
- vaske i fleire vatn;
- gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
- skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
- få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
- gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
- mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
- - mineralvatn
  - sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
- djupt, grunt vatn;
- falle i vatnet;
- trø vatnet;
- setje båt på vatnet;
- 20 °C i vatn;
- symje under vatnet – under vassyta
mindre innsjø
Døme
- landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
- fostervatn
  vatnet er gått

Faste uttrykk

bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
- bade
  det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
- falle i vatnet
  padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
- dumme seg ut;
  mislykkast
  eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
tisse, urinere
leggje inn vatn
ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
føre leidning for rennande vatn inn i hus
vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
ille ute;
som inneber risiko;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet

Artikkelside

på djupt vatn

Tyding og bruk

utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;

ille ute;

som inneber risiko;

på tynn is;

Sjå: djup, vatn

Døme

vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

Artikkelside

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

som rekk langt nedetter eller innetter;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
- eit djupt vatn;
- sjøen er 80 famnar djup;
- ein djup dal;
- eit djupt sår
- brukt som adverb
  grave djupt;
  skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
Døme
- familien er i djup sorg;
- noko ein må ta på djupaste alvor;
- historia gjorde eit djupt inntrykk
- brukt som adverb
  ser kvarandre djupt inn i auga;
  orda såra henne djupt;
  vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen;
mørk (3)
Døme
- ei djup røyst
mørk;
tett;
intens
Døme
- djupt mørker
- brukt som adverb
  djupt blå
vanskeleg (å fatte);
løynd, underliggjande
Døme
- eit djupt blikk;
- eit djupt svar;
- den gåta er for djup for meg;
- ha ei djupare meining
djuptenkt, djupsindig
Døme
- gå i djupe tankar;
- vere ein djup natur

Faste uttrykk

på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
ille ute;
som inneber risiko;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

Artikkelside

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

tilpasse for eit visst føremål
Døme
- datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
vie eller bruke til noko visst
Døme
- dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

dedikere seg
vie evnene og tida si til noko
dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
eg har dedikert meg til musikken

Artikkelside

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Tyding og bruk

regelbunden, regelrett;
normal (2, 1)
Døme
- ein regulær mangekant
ordentleg (2), retteleg (1)
Døme
- eit regulært slagsmål

Faste uttrykk

regulære troppar
troppar som høyrer til den faste hæren i landet
regulært uttrykk
i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialteikn og bokstavar til å styre operasjonar i dataprogram

Artikkelside

Resultater per side: