Nynorskordboka
skipeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skipeleg | skipeleg | skipelege | skipelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| skipelegare | skipelegast | skipelegaste |
Opphav
norrønt skipuligrTyding og bruk
- vel skipa, i god orden;
Døme
- det var skipeleg og greitt;
- garden var i skipeleg stand
- om person: grei, ordentleg
Døme
- no må du vere skipeleg