Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
monne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
muna
;
jamfør
monn
Betydning og bruk
gjøre virkning
;
duge, hjelpe, forslå
Eksempel
det er noe som
monner
;
ta i så det
monner
;
det
monnet
lite
vokse, øke, gå framover
Eksempel
det
monner
jevnt
;
arbeidet
monnet
lite
Artikkelside
monne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munu
Betydning og bruk
foreldet
: ville, skulle, komme til å
;
jamfør
mon
Eksempel
jeg reiser, hva hun enn mon si
;
jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn
monne
være
Artikkelside
monn
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munr
;
beslektet med
minne
(
1
I)
og
monne
(
1
I)
Betydning og bruk
hjelp, virkning, gagn, nytte
Eksempel
se seg
monn
i noe
;
gjøre en innsats som det er
monn
i
;
det gjør
monn
mål, grad, utstrekning
Eksempel
i fullt
monn
;
i hvilken
monn
stemmer det?
i rikt
monn
som etterledd i ord som
sømmonn
tilvekst, økning
som etterledd i ord som
prutingsmonn
Faste uttrykk
alle monner drar
hvert tilskudd er til hjelp
gjøre noe på/for monn
gjøre noe med vilje
de bråker på monn
;
reduksjonen var for monn
ta sitt monn igjen
ta det forsømte rikelig igjen
Artikkelside
mon
subjunksjon
Uttale
månn
Opphav
opprinnelig av
monne
(
1
I)
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
mon
dette går bra?
mon
hun ikke kommer?
Faste uttrykk
mon tro
brukt for å uttrykke usikkerhet
;
skal tro
mon
tro hva hun sier når hun får se dette?
hva skal vi gjøre nå da, mon tro?
Artikkelside
modal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
modalis
;
jamfør
modus
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: som uttrykker
modus
(1)
i
musikk
: som gjelder
kirketoneartene
Faste uttrykk
modale hjelpeverb
verb (
burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville
) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside
hjelpeverb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verb som sammen med infinitiv
eller
partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
Eksempel
‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk
Faste uttrykk
modale hjelpeverb
verb (
burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville
) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside
modale hjelpeverb
Betydning og bruk
verb (
burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville
) som står til et annet verb og uttrykker modus
;
Sjå:
hjelpeverb
,
modal
Artikkelside
forslå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
være nok
;
duge
(1)
,
monne
(
1
I
, 1)
Eksempel
100 kr
forslår
ikke
;
få hjelp som
forslår
Artikkelside
folle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste av seg
;
monne
(
1
I
, 1)
Eksempel
folle
godt
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
mone
,
monne
mona, monna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
muna
;
jamfør
mon
Tyding og bruk
gjere verknad
;
duge, hjelpe, forslå
Døme
det monar lite
;
ta i så det monar
vekse, auke
;
gå framover
;
kome seg
Døme
det monar jamt
Faste uttrykk
mone på
skunde på, drive på
Artikkelside
moen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
moe
(
1
I)
Tyding og bruk
varm
(1)
,
disig
,
lummer
(1)
Døme
moe vêr
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
mon
,
monn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munr
;
samanheng
med
minne
(
1
I)
og
mone
Tyding og bruk
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
sjå seg
mon
i noko
;
gjere ein innsats som det er
mon
i
;
det gjer
mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
ein
mon
større
;
i stor
mon
;
i liten
mon
;
i nokon
mon
;
i same
mon
som etterledd i ord som
saummon
endring, tilvekst, auke
;
skilnad
Døme
sjå
mon
på graset kvar dag
som etterledd i ord som
prutingsmon
Faste uttrykk
alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside
mone på
Tyding og bruk
skunde på, drive (på)
;
Sjå:
mone
Artikkelside
våtte
våtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátta
‘vitne, stadfeste’
Tyding og bruk
akte
,
vyrde
(
2
II)
;
ta omsyn til
Døme
dei våtta det ikkje stort
;
våtte på
ha noko å seie
;
mone
Døme
det våttar ikkje stort
gjelde noko, vere verd
Artikkelside
forslå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
vere nok, rekke til
;
duge
(1)
,
mone
(1)
Døme
dette forslår lite
;
hjelp som forslår
Artikkelside
folle
folla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje
foll
(
1
I)
Døme
kornet follar godt
kaste av seg, mone
;
lykkast
Døme
fisket folla dårleg
;
det follar godt
;
det follar bra med arbeidet
Artikkelside
tjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjá, tjóa
‘hjelpe’
Tyding og bruk
rekke til, mone
;
ha verknad, gagne
Døme
det tjår ikkje noko for han om han driv på aldri så hardt
Artikkelside
klekke
1
I
klekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klecken
Tyding og bruk
bli nok, mone
Døme
det klekk ikkje
;
det klekk ikkje til
Artikkelside