Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

monne 1

verb

Opphav

norrønt muna; jamfør monn

Betydning og bruk

  1. gjøre virkning;
    duge, hjelpe, forslå
    Eksempel
    • det er noe som monner;
    • ta i så det monner;
    • det monnet lite
  2. vokse, øke, gå framover
    Eksempel
    • det monner jevnt;
    • arbeidet monnet lite
Artikkelside

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være
Artikkelside

monn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt munr; beslektet med minne (1 og monne (1

Betydning og bruk

  1. hjelp, virkning, gagn, nytte
    Eksempel
    • se seg monn i noe;
    • gjøre en innsats som det er monn i;
    • det gjør monn
  2. mål, grad, utstrekning
    Eksempel
    • i fullt monn;
    • i hvilken monn stemmer det?
    • i rikt monn
  3. tilvekst, økning

Faste uttrykk

  • alle monner drar
    hvert tilskudd er til hjelp
  • gjøre noe på/for monn
    gjøre noe med vilje
    • de bråker på monn;
    • reduksjonen var for monn
  • ta sitt monn igjen
    ta det forsømte rikelig igjen
Artikkelside

mon

subjunksjon

Uttale

månn

Opphav

opprinnelig av monne (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker tvil eller usikkerhet
Eksempel
  • mon dette går bra?
  • mon hun ikke kommer?

Faste uttrykk

  • mon tro
    brukt for å uttrykke usikkerhet;
    skal tro
    • mon tro hva hun sier når hun får se dette?
    • hva skal vi gjøre nå da, mon tro?
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

modale hjelpeverb

Betydning og bruk

verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus;
Artikkelside

forslå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

være nok;
Eksempel
  • 100 kr forslår ikke;
  • få hjelp som forslår
Artikkelside

folle

verb

Betydning og bruk

kaste av seg;
Eksempel
  • folle godt
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mone, monne

mona, monna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt muna; jamfør mon

Tyding og bruk

  1. gjere verknad;
    duge, hjelpe, forslå
    Døme
    • det monar lite;
    • ta i så det monar
  2. vekse, auke;
    gå framover;
    kome seg
    Døme
    • det monar jamt

Faste uttrykk

  • mone på
    skunde på, drive på
Artikkelside

moen

adjektiv

Opphav

av moe (1

Tyding og bruk

Døme
  • moe vêr
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Tyding og bruk

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Døme
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Døme
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Døme
    • sjå mon på graset kvar dag

Faste uttrykk

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde
Artikkelside

mone på

Tyding og bruk

skunde på, drive (på);
Sjå: mone
Artikkelside

våtte

våtta

verb

Opphav

norrønt vátta ‘vitne, stadfeste’

Tyding og bruk

  1. ta omsyn til
    Døme
    • dei våtta det ikkje stort;
    • våtte på
  2. ha noko å seie;
    Døme
    • det våttar ikkje stort
  3. gjelde noko, vere verd
Artikkelside

forslå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

vere nok, rekke til;
Døme
  • dette forslår lite;
  • hjelp som forslår
Artikkelside

folle

folla

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kornet follar godt
  2. kaste av seg, mone;
    Døme
    • fisket folla dårleg;
    • det follar godt;
    • det follar bra med arbeidet
Artikkelside

tjå 2

verb

Opphav

norrønt tjá, tjóa ‘hjelpe’

Tyding og bruk

rekke til, mone;
ha verknad, gagne
Døme
  • det tjår ikkje noko for han om han driv på aldri så hardt
Artikkelside

klekke 1

klekka

verb

Opphav

av lågtysk klecken

Tyding og bruk

bli nok, mone
Døme
  • det klekk ikkje;
  • det klekk ikkje til
Artikkelside