Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

menneskelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er særmerkt for mennesker
    Eksempel
    • den menneskelige organismen;
    • det er menneskelig å feile;
    • det står ikke i menneskelig makt;
    • årsaken til ulykken var menneskelig svikt
  2. mild, human, vennlig
    Eksempel
    • anstendig, menneskelig behandling
  3. naturlig, liketil
    Eksempel
    • presidenten virket så menneskelig
Artikkelside

menneskelig kapital

Betydning og bruk

samlet mengde menneskelige ressurser i form av ferdigheter og kunnskaper i en befolkning;
Eksempel
  • lokalsamfunn tørster etter menneskelig kapital
Artikkelside

kulturnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stedsnavn som forteller om menneskelig virksomhet;
    til forskjell fra naturnavn
  2. person eller gruppe som utmerker seg i kulturlivet
    Eksempel
    • han er et kjent kulturnavn i Tyskland;
    • gruppa ble årets kulturnavn i kommunen
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg (muntlig eller skriftlig);
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. tropisk fugl av familien Psittacidae med krokete nebb, (ofte) fargerike fjær og evne til å etterligne menneskelig tale
    Eksempel
    • papegøyer kan bli over 80 år gamle;
    • bestemor hadde en snakkende papegøye som kjæledyr
  2. person som tankeløst plaprer etter andre
    Eksempel
    • ambassadørene er papegøyer og gjentar bare regjeringens linje

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    være svært heldig
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin cultura, av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. levevis og forestillingsverden for en bestemt befolkningsgruppe på et bestemt tidspunkt;
    Eksempel
    • bli kjent med fremmede kulturer;
    • åndelig og materiell kultur;
    • fransk kultur
  2. menneskelig framferd som uttrykk for miljø, oppdragelse og utdanning;
    Eksempel
    • kunst og kultur er viktig for menneskene;
    • en mann blottet for kultur;
    • motsetningen mellom natur og kultur
  3. holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i visse sammenhenger;
    Eksempel
    • jeg møtte en helt annen kultur i den nye bedriften;
    • de er kjent for den utagerende kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vann
    Eksempel
    • legge land under kultur
  5. rendyrking av organismer eller en bestand av rendyrkede organismer;
    væske bakterier er dyrket i

Faste uttrykk

  • ha/være kultur for
    ha eller være aksept for
    • de hadde kultur for samarbeid;
    • det var ikke en kultur for åpenhet der
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

menneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska
    Døme
    • den menneskelege organismen;
    • det er menneskeleg å feile;
    • det står ikkje i menneskeleg makt;
    • årsaka til ulykka var menneskeleg svikt
  2. mild, human, venleg
    Døme
    • få ei menneskeleg behandling
  3. naturleg, liketil
    Døme
    • presidenten verkar så menneskeleg
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit
Artikkelside

kapital 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)', av latin capitalis ‘hovud-'; jamfør kapital (2

Tyding og bruk

  1. behaldning av økonomiske gode;
    pengar, formue, eigedelar
    Døme
    • renteberande kapital;
    • dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
  2. Døme
    • interessene til kapitalen
  3. Døme
    • naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • ansvarleg kapital
    kapital (1, 1) i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
  • arbeidande kapital
  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • daud kapital
    kapital (1, 1) som ikkje gjev avkastning
  • fast kapital
    kapital (1, 1) i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
  • kulturell kapital
    kunnskap om kulturelle uttrykksformer
    • lesing har vore vår kulturelle kapital
  • menneskeleg kapital
    samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
    • ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
  • risikovillig kapital
    kapital (1, 1) som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentia

Tyding og bruk

evne til logisk tenking;
forstand
Døme
  • folk med høg intelligens;
  • ha låg intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • sosial intelligens
    evne til omgåast andre menneske
Artikkelside

svikt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svikte

Tyding og bruk

  1. det å gje etter eller bøye seg;
    det å vere bøyeleg
    Døme
    • det var litt svikt i trebrua over elva;
    • ha god svikt i knea;
    • det var ein utruleg svikt i springbrettet
  2. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • teknisk svikt;
    • svikt i maskinen;
    • svikt i minnet;
    • menneskeleg svikt
  3. tilbakegang, nedgang (2)
    Døme
    • svikt i omsetnaden
Artikkelside
Side 1 av 5