Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

mater

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller mekanisme som mater noe inn i en maskin
  2. innretning til å legge mat i, for eksempel til fugler
    Eksempel
    • det var mange finker på materen
Artikkelside

mate

verb

Betydning og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gi mat;
    fôre
    Eksempel
    • mate spedbarnet med skje;
    • pasienten må mates;
    • hun mater hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller lignende
    Eksempel
    • mate en datamaskin med opplysninger

Faste uttrykk

Artikkelside

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Betydning og bruk

  1. føde (1, særlig i tillaget stand;
    Eksempel
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • spise kald mat;
    • han liker å lage mat;
    • vi må få oss litt mat før vi går ut
  2. Eksempel
    • vi må få ferdig denne oppgaven før maten
  3. Eksempel
    • ha ost på maten
  4. Eksempel
    • det er lite mat i suppa;
    • det kommer mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbønn
  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside

moder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt móðir, samme opprinnelse som latin mater; jamfør mor

Betydning og bruk

mor;
Eksempel
  • Guds moder;
  • jeg skal hjem til moderen og faderen i ferien

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
Artikkelside

mattere

verb

Opphav

av fransk mater; jamfør matt (2

Betydning og bruk

gjøre en blank overflate matt (2, 3)
  • brukt som adjektiv:
    • mattert glass
Artikkelside

perlemor

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

etter middelalderlatin mater perlarum ‘perlenes mor’

Betydning og bruk

indre, skinnende lag i skallet hos perlemuslingen, brukt til knapper, utsmykning og lignende
Eksempel
  • skaftet var prydet med perlemor
Artikkelside

matrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin ‘gift kvinne’, av mater ‘mor’

Betydning og bruk

ruvende, fyldig kvinne
Artikkelside

matriarkalsk

adjektiv

Opphav

nydanning av latin mater ‘mor’, etter patriarkalsk

Betydning og bruk

som er styrt av kvinner
Eksempel
  • et matriarkalsk samfunn
Artikkelside

maternal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin mater ‘mor’

Betydning og bruk

som skriver seg fra moren
Artikkelside

materiale, material

substantiv intetkjønn

Opphav

av senlatin materialis; jamfør materie

Betydning og bruk

  1. emne eller råstoff som skal bearbeides
    Eksempel
    • et hardt materiale;
    • organiske materialer;
    • materialene til det nye huset
  2. innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • samle materiale til en avhandling
  3. gruppe personer sett som en helhet
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

moder

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir, same opphav som latin mater; jamfør mor

Tyding og bruk

mor;
Døme
  • Guds moder

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
Artikkelside

matriarkalsk

adjektiv

Opphav

nylaging av latin mater ‘mor’, etter patriarkalsk

Tyding og bruk

som er styrt av kvinner
Døme
  • eit matriarkalsk samfunn
Artikkelside

maternal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin mater ‘mor’

Tyding og bruk

som skriv seg frå mora
Artikkelside

mattere

mattera

verb

Opphav

av fransk mater; jamfør matt (2

Tyding og bruk

gjere blank overflate matt (2, 3)
  • brukt som adjektiv:
    • mattert glas
Artikkelside

matrone

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin ‘gift kvinne’, av mater ‘mor’

Tyding og bruk

ruvande, fyldig kvinne
Artikkelside

perlemor

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter mellomalderlatin mater perlarum ‘mor til perlene’

Tyding og bruk

indre, skinande lag i skalet til perlemuslingen, brukt til knappar, utsmykking og liknande
Døme
  • skaftet var prydd med perlemor
Artikkelside

material

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin materialis; jamfør materie

Tyding og bruk

Døme
  • materialen til det nye huset;
  • materialane er av god kvalitet
Artikkelside

materialisere

materialisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin materialis; jamfør material

Tyding og bruk

gje synleg, fysisk form;
Døme
  • midlane er materialiserte i ny veg
  • brukt som adjektiv:
    • vise seg i ei materialisert form

Faste uttrykk

  • materialisere seg
    få fysisk form;
    vise seg
    • nytenkinga har berre materialisert seg i ein haug papir
Artikkelside

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på
    avgrense (2), minke (2)
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje band på seg
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

frå fransk; av italiensk balla ‘ball’

Tyding og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller liknande) som blir blåse opp med luft eller med gass som er lettare enn luft
    Døme
    • blåse opp ein ballong;
    • fargerike ballongar fylte med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
    Døme
    • politiet bad han blåse i ballongen
  3. stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med gass (4) eller varmluft;
    Døme
    • fly rundt jorda i ein ballong
  4. kjerald av glas (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gjekk ut av ballongen
    interessa, engasjementet for eit tiltak eller liknande vart (brått) svekt eller borte
Artikkelside