Artikkelside

Bokmålsordboka

næring

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen næringnæringennæringernæringene
hunkjønnei/en næringnæringa

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener