Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld

mark 4, makk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Betydning og bruk

  1. tidligere betegnelse for dyr av rekkene (1 flatmark, leddmark og rundmark;
    virvelløst, ormlignende dyr;
    Eksempel
    • vri seg som en mark;
    • ha mark i magen
  2. Eksempel
    • fiske med mark
  3. insektlarve som ligner på mark (4, 1)
    Eksempel
    • det er mark i eplet

vekstjord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

jord fra det øvre, moldrike laget på dyrket mark;

uslått

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om mark: med gress som ikke er kuttet eller slått (2
    Eksempel
    • en uslått eng;
    • mange mål med uslått mark
  2. om gress: som ikke er kuttet
    Eksempel
    • uslått gress

uryddet, urydda

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke har blitt ryddet (ennå)
    Eksempel
    • en uryddet branntomt
  2. som ikke er gjort i stand til dyrking
    Eksempel
    • uryddet mark

vald

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

mark som en råder over;
område med jakt- eller fiskeretter

vårtegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn på at våren er i emning
Eksempel
  • se etter vårtegn i skog og mark

våtmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for våte naturtyper med rikt dyreliv, som innsjøer, myr, sumper og grunne sjøområder
Eksempel
  • verne våtmarkene

Nynorskordboka 150 oppslagsord

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld

makk, mark 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðkr

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på dyr av rekkjene (1 flatmakk, leddmakk og rundmakk;
    virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr;
    Døme
    • vri seg som ein makk;
    • ha makk i magen
  2. Døme
    • fiske med makk
  3. insektlarve som liknar på makk (1)
    Døme
    • det er makk i eplet

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark påleggje merke til;
  • det er ikkje mark på detdet er usikkert, ikkje noko å rette seg etter

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier

vekstjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jord frå det øvre, moldrike laget på dyrka mark;

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

dyrke 2

dyrka

verb

Opphav

norrønt dýrka; av dyr (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med jord for å få avling
    Døme
    • dyrke jorda;
    • dyrke opp nytt land
    • brukt som adjektiv
      • garden er på 100 mål dyrka mark
  2. drive fram grøde;
    Døme
    • dyrke korn;
    • dei dyrkar poteter på garden
  3. tilbe som heilag;
    Døme
    • dyrke avgudar
  4. Døme
    • vi dyrkar idrettsheltar
  5. Døme
    • dyrke ein hobby;
    • vere flink til å dyrke venskapen

 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þá; samanheng med (2

Tyding og bruk

berr mark;
telefri jord