Avansert søk

1098 treff

Bokmålsordboka 530 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    1. banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    2. prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

lyd 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyseste årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår;
    • har dere en litt lysere blåfarge?
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;

taleregistrator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument i fly som tar opp og lagrer all lyd i cockpiten under en flygning
Eksempel
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskriveren og taleregistratoren etter flyulykken

Nynorskordboka 568 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    1. banke på noko for å gjere folk merksame
    2. prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella

fløytelyd, fløyteljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd frå fløyte (1, 1);
fløytande lyd;

fløyt 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med fløyte (5

Tyding og bruk

fløytande lyd, tut eller pip
Døme
  • eit fløyt frå eit skip

film

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘hinne’

Tyding og bruk

  1. forteljande eller skildrande verk sett saman av ei rekkje bilete som gjev illusjon av rørsle, vanlegvis med lyd
    Døme
    • spele inn film;
    • hendinga finst på film;
    • det skjer berre på film
  2. Døme
    • interessa for norsk film er aukande
  3. remse av lysvart materiale for opptak av bilete
    Døme
    • setje inn film i kameraet;
    • framkalle filmen

Faste uttrykk

  • gå til filmen
    bli filmarbeidar, særleg filmskodespelar
  • sakte film
    1. film som er spela inn i sakte tempo;
      jamfør slow motion (1)
    2. det at noko går føre seg i sakte tempo;
      jamfør slow motion (2)
      • alt rundt henne skjedde i sakte film

tisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tisle;
låg ubestemmeleg lyd
Døme
  • det var tisling i busk og kratt

tisle

tisla

verb

Tyding og bruk

  1. snakke lågt;
  2. lage ein svak og ubestemmeleg lyd
    Døme
    • det tisla oppe i treet