Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1098 treff

Bokmålsordboka 530 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    1. banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    2. prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd
Artikkelside

lyd 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. gi lyd;
    Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. fortone seg;
    Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel
Artikkelside

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt
Artikkelside

tåkelur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lager høy lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument i fly som tar opp og lagrer all lyd i cockpiten under en flygning
Eksempel
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskriveren og taleregistratoren etter flyulykken
Artikkelside

rørblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynn og bred flis av tre eller plast som blir brukt til å lage lyd i rørbladinstrumenter
Eksempel
  • klarinett har enkelt rørblad
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • tørr asfalt;
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr luft;
    • tørr ved;
    • snøen var tørr og fin;
    • holde seg tørr på beina;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vannet ikke når;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vann
    Eksempel
    • tørre brønner;
    • kjelen var kokt tørr;
    • elva var helt tørr
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
    Eksempel
    • en tørr hvitvin
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrevent) saklig og humørløs;
    Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr;
    • en tørr presentasjon;
    • holde seg til de tørre fakta;
    • tørr statistikk
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Eksempel
    • tørr humor;
    • tørre vitser;
    • han kom med tørre bemerkninger
  11. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr;
    • rist krydderet i en tørr panne
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tom for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
    • kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
    • vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    1. hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

Nynorskordboka 568 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    1. banke på noko for å gjere folk merksame
    2. prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman
Artikkelside

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld
Artikkelside

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på
Artikkelside

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella
Artikkelside

tåkelur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke;
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

røyrblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn og brei flis av tre eller plast som blir brukt for å lage lyd i røyrbladinstrument
Døme
  • fagottar har doble røyrblad
Artikkelside

taleregistrator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument i fly som tek opp og lagrar all lyd i cockpiten under ei flyging
Døme
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskrivaren og taleregistratoren etter flyulykka
Artikkelside

tusk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. veik, skraslande lyd
    Døme
    • høyre (ein) tusk i lynget
  2. (løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
    Døme
    • det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside